Et midlertidig oljeprishopp?

Råoljeprisene har steget markert den senere tid. Markedssentimentet virker mer optimistisk enn på lenge, men oppgangen er sårbar. Dette innlegget ser nærmere på utviklingen i oljemarkedet og diskuterer forhold som kan prege prisutviklingen fremover.

Råoljeprisene har steget med 15 prosent den siste måneden. Benchmarkprisen Brent Blend ligger nå litt under 65 dollar fatet. Dette er klart lavere enn nivåene fra 2007 til 2014, men omtrent på linje med det inflasjonsjusterte gjennomsnittet siden slutten av 1980-tallet.

Historisk har OPEC (organisasjonen for oljeeksporterende land), med Saudi- Arabia i spissen, fungert som en svingprodusent – som har vært i stand til å endre råoljeprisene ved å justere hvor mye olje som tilføres markedet. Slike produksjonsbeslutninger har ofte vært mer basert på langsiktige nasjonalstrategiske hensyn enn oljeselskapenes lønnsomhetskalkyler. Denne rollen har imidlertid kommet under press i kjølvannet av den nordamerikanske skiferoljerevolusjon. Kutt i oljeproduksjonen som presser opp prisene, har raskt gitt amerikanske oljeprodusenter insentiver til å ekspandere. Dermed har OPEC måttet skifte strategi – fra å fange mest mulig grunnrente (gjennom høye priser), til å sikre langsiktige markedsandeler. Dette har bl.a. vært mulig fordi Golfstaterne har de klart laveste marginalkostnadene knyttet til oljeutvinning.

Siden april 2016 har råoljeprisene variert mellom 40 og 60 dollar fatet, sammenlignet med en lang periode med rekordhøye råoljepriser på godt over 100 dollar fatet i forkant av priskollapsen sommeren 2014. Selv om man skal være forsiktig med å legge stor vekt på såkalt «teknisk analyse», kan det ha en psykologisk effekt at oljeprisen har fulgt en klar oppadgående trend siden i sommer, og nå har brutt ut av dette prisintervallet. Nedgang i oljelagrene i mange land, bred enighet i OPEC om å forlenge kuttene i oljeproduksjonen, avdempet vekst i amerikansk skiferoljeproduksjon og større geopolitisk uro i Midtøsten, er forhold som trolig har understøttet prisoppgangen i oljemarkedet.

I Saudi-Arabia har kongen og kronprinsen styrket sitt grep om makten ved å arrestere flere hundre prinser, tidligere ministere og andre maktpersoner i en omfattende antikorrupsjonssak. Noen fremhever at disse hendelsene vil svekke de kreftene i Saudi-Arabia som ønsker å pumpe mer olje ut i markedet og isteden få kongedømmet til å satse mer på reformer som diversifiserer næringsstrukturen i landet. Andre peker på at de rettsløse arrestasjonene kan skremme utenlandske investorer og vanskeliggjøre den forestående børsnoteringen av det statseide oljeselskapet Saudi Aramco. Uansett bidrar uro i Saudi-Arabia til en viss usikkerhet rundt stabilitet i leveransene fra en av verdens viktigste oljeeksportører.

Figur 1: Råoljepris (Brent Europe) 1989 – 2017, nominelle og 2017-dollar. Kilder: FRED, Federal Reserve Bank of St. Louis; https://fred.stlouisfed.org og egne beregninger.

Olje lagres og handles for fremtidig leveranse. Et tegn på at de siste års tilbudsoverskudd i oljemarkedet er i ferd med å tørke inn, kan man finne i formen på priskurven for oljekontrakter frem i tid, de såkalte future- prisene. Kontrakter for desember 2018 handles nå for 61,4 dollar per fat, noe som omtrent er et par dollar lavere enn dagens spotpris.

Siden det er kostnader knyttet til å lagre olje, skulle man i utgangspunktet forvente at priskurven hadde en positiv helning. Disse lagringskostnadene består både av leiekostnader for tanker (eller andre oppbevaringskostnader) og rentetapet ved å binde opp formue i fysiske råvarer. Hvis man har en kortsiktig likevekt der oljeproduksjonen overstiger oljekonsumet, vil investorene kun være villige til å kjøpe opp overskuddet og lagre dette, hvis de forventer at oljeprisen vil stige tilstrekkelig i fremtiden. En tilbudsoverskudd kjennetegnes derfor enten av et brått fall i spotprisen, eller en akkumulering av oljelagre i kombinasjon med en stigende priskurve i future- markedene. Nå virker oljemarkedet å være i motsatt situasjon: oljelagrene vokser ikke og spotprisen overstiger future- prisene. En slik invertering av priskurven kan indikere at den gjeldende råoljeprisen piskes opp av midlertidig tilbudsknapphet og/eller geopolitisk usikkerhet som truer den jevne globale oljeflyten.

Når rekordhøye råoljepriser fikk pengene til å renne inn, løp kostnadsveksten i mange oljeselskaper løpsk. Etter priskorreksjonen i 2014 har det blitt gjennomført store kostnadskutt og effektiviseringer. Dette har sammen med teknologiske fremskritt senket marginalkostnadene knyttet til oljeutvinning i mange land. For eksempel var ikke fremveksten av skiferoljeteknologien i Nord-Amerika en engangshendelse, men starten på en pågående prosess som gjør det stadig billigere å utvinne et ekstra oljefat. Dette vil neppe forhindre fremtidige oljeprissjokk, drevet av geopolitiske forstyrrelser og/eller sterk etterspørselsvekst. Likevel tilsier den mer prisfølsomme tilbudssiden at den senere tids oljeprisoppgang igjen kan reverseres.

Kategorier

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *