Amerikanske smitteeffekter

Harvard-professor Kenneth Rogoff venter at Donald Trump vil bidra til økt vekst i amerikansk økonomi på kort sikt. Han argumenterer for at dette kan få rentene i USA og resten av verden til å stige markert. Dette innlegget bruker makroøkonomisk teori til å drøfte hva som vil bestemme om en amerikansk renteoppgang smitter over på Europa.

Harvard-professor Kenneth Rogoff venter at Donald Trump som president vil bidra til økt vekst i amerikansk økonomi på kort sikt, bl.a. som følge av mindre reguleringer og en mer ekspansiv finanspolitikk. Han argumenterer for at dette kan få rentene i USA og resten av verden til å stige markert. Man ser noen klare tegn til et stemningsskifte i verdens største økonomi, der tillittsmålinger blant småbedriftene gjør et hopp, de langene rentene har økt og dollaren styrker seg. Aksjemarkedet har også steget, selv om Dow Jones sliter med å bryte gjennom den magiske (og samtidig helt uvesentlige) grensen på 20.000. Dette handler om psykologi. Fortsatt er det ingen som vet hva slags politikk som faktisk vil bli implementert. Gitt at veksten i USA akselererer på kort sikt, er det interessent hvordan dette vil påvirke resten av verdensøkonomien og da særlig Europa. Mens USA nærmer seg full sysselsetting og Fed allerede er i gang med å øke rentene, er det i eurosonen mye slakk i økonomien og en inflasjon nær null.

Litt modellering

Figur 1 viser en IS-MP modell for USA og Europa (eurosonen). IS- kurven (investering/sparing) illustrerer ulike kombinasjoner av (real)rente og reelt BNP som gir likevekt i produktmarkedet. Økt rente gir lavere samlet etterspørsel etter varer og tjenester pga. mindre investeringer og privat forbruk, samt redusert nettoeksport. MP-kurven («monetary policy») viser hvordan sentralbanken, som antas å følge en Taylor- regel i pengepolitikken, lener seg mot økt BNP ved å øke renten, for å unngå inflasjonspress. Når BNP faller blir renten kuttet, men det er en grense for hvor lavt renten kan gå, pga. den nominelle nullrentebetingelsen, og derfor har MP- kurven er knekk. Rente og BNP dannes i et likevektpunkt der de to kurvene krysses. Figuren illustrerer at USA og Europa er i ulike konjunkturfaser.

Figur 1: IS-MP modell for USA og Europa. USA er nær full sysselsetting og har positiv rente. Europa har lav aktivitet og opererer ved rentegulvet.

Anta at IS- kurven får et positivt skift i begge land, dvs. at noe (eksempelvis økte offentlige utgifter) får BNP til å stige for et gitt rentenivå. I USA er økonomien nær full sysselsetting, så mye av etterspørselsøkningen vil tyte ut i renteøkning. I Europa er økonomien langt fra full sysselsetting, så renten holdes konstant og BNP stiger. Skal renten gå opp i Europa må etterspørselen øke kraftig.

Men hvis en politikkomlegging i USA skifter den amerikanske IS- kurven utover, hvordan påvirker dette Europa? Her går effekten via valutakursen. En positiv rentedifferanse i favør USA kan få dollaren til å styrke seg. Dette bremser amerikansk nettoeksport (billigere import og dyrere eksport), men bedrer samtidig den europeiske handelsbalansen. Dette får IS- kurven til å skifte utover i Europa, men gjør også at etterspørselssjokket og renteoppgangen blir mindre enn den ellers ville vært i USA (IS- kurven skifter litt tilbake). Ironisk nok kan altså en mer ekspansiv finanspolitikk (eller andre former for «Trump-effekt» på veksten) fortrenge amerikanske eksportarbeidsplasser og private realinvesteringer.

I en modell med statiske forventninger og høy internasjonal kapitalmobilitet vil rentenivået utjevnes over landegrensene. Da spiller det ingen rolle hvor etterspørselssjokket inntreffer, siden effektene fordeles utover gjennom endringer i valutakurs og nettoeksport. Dette er imidlertid et sterkt resultat. Modellen i figur 1 tillater renteforskjeller, hvilket må gjenspeile forventninger om fremtidige valutakursbevegelser i generell likevekt.

Midlertidig eller permanent, det er spørsmålet

Det sentrale spørsmålet for Europa er hvorvidt et amerikansk etterspørselssjokk oppfattes som midlertidig eller permanent. Anta at markedet forventer at sjokker er kortsiktig. Nå vil styrkingen av dollaren (svekkelsen av euroen) begrenses av forventninger om at denne vil falle tilbake til utgangspunktet over tid. Denne forventningen om fremtidig svekkelse av dollaren motsvares av den positiv rentedifferanse ovenfor Europa. Nå blir effektene av mer aggregert etterspørsel i USA ujevnt fordelt. BNP og rente stiger mer i USA , siden nettoeksporten faller mindre. Siden Europa fortsatt har mye slakk i økonomien, vil ikke nødvendigvis en midlertidig amerikansk høykonjunktur løfte eurosonen ut av lavrentefellen – selv om det vil bidra positivt. Oppfattes derimot sjokket som permanent vil mer av etterspørselsøkningen tilfalle Europa, slik at rentenivåene i USA og Europa nærmer seg hverandre over tid.

De kortsiktige makroeffektene av et etterspørselssjokk, som enten oppfattes som midlertidig eller permanent, er skissert i figur 2. For å forenkle fremstillingen er grafene tegnet slik at renten i utgangspunktet er lik i begge økonomier. IS-kurven skifter oppover i USA. Dette gir økt kapitalinnstrømning til landet som følge av økt rente. En sterkere dollar gir redusert nettoeksport i USA, men har motsatt effekt i Europa. Som det fremkommer vil et midlertidig amerikansk etterspørselssjokk ha størst effekt på BNP og rente. Dollaren styrker seg mindre, slik at IS- kurven i mindre grad skifter tilbake. Dermed blir også smitteeffektene på Europa mindre.

 

Figur2: Effekten av et positivt etterspørselssjokk i USA. Når dette oppfattes som permanent fordeles effektene på BNP og rente utover. Oppfattes sjokket som midlertidig blir effekten mest ekspansiv i USA.

Arkiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.