Den siste uken har investorene solgt amerikanske statsobligasjoner, hvilket her presset rentene på disse oppover. På fredag endte tiårsrenten på 1,76 prosent, hvilket var det høyeste nivået siden januar 2020. Det kan argumenteres for at renteforventningene er for lave.
2021 ble preget av mye raskere gjenhenting i samlet etterspørsel, produksjon og sysselsetting enn de fleste hadde sett for seg. Aksjemarkedene satte nye rekorder og boligprisene steg. Men inflasjonsspøkelset våknet også til livet. Dette innlegget drøfter utsiktene for det nye året.
I nasjonalbudsjettet for 2022 foreslår finansdepartementet at det bør gjennomføres en risikojustering av handlingsregelen for bruk av oljeinntekter. Denne kan bestå i å ta utgangspunkt i et lavere anslag for verdien av oljefondet når man beregner handlingsrommet i finanspolitikken, i tilfelle fondet skulle falle kraftig i verdi. Er dette egentlig en hensiktsmessig strategi?
Ettervirkningene av koronapandemien har skapt flaskehalser i globale verdikjeder, samt økte råvarepriser og transportkostnader, hvilket har presset opp inflasjonen i mange land. Innlegget presenterer en enkel makromodell for å analysere inflasjonsforløpet fremover og konsekvensene for pengepolitikken.
Både markedsaktører og sentralbanker er opptatt av langsiktige inflasjonsforventninger. Disse kan måles gjennom spørreundersøkelser eller markedsdata. I Norge finnes det ikke et marked for inflasjonsforventninger. Innlegget drøfter hvordan disse likevel kan utledes fra rentene på statsobligasjoner i Norge og utlandet.
Innlegget ser på hvordan norske husholdninger tilpasser konsum og sparing over livsløpet og drøfter dette i lys av økonomisk teori.
Klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn har betydning for de langsiktige vekstutsiktene i verdensøkonomien og nivået på realrentene. Innlegget ser nærmere på disse sammenhengene.
De siste dagene har man sett en kraftig renteoppgang i obligasjonsmarkedene. Både de norske og amerikanske rentene på statsobligasjoner med 10 års løpetid har skutt i været. Hvordan skal man tolke denne utviklingen? Dette innlegget drøfter hva som ligger bak renteoppgangen og hva som kan skje fremover.
Denne uken publiserte Norges Bank årets tredje pengepolitiske rapport, samtidig som styringsrenten ble holdt uforandret på null prosent. Norsk økonomi er fortsatt inne i en dyp lavkonjunktur og sentralbanken venter lave renter en god stund fremover. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter de oppdaterte utsiktene for norsk økonomi og styringsrenten.
Norsk og internasjonal økonomi er inne i en lavkonjunktur. På lang sikt er det likevel trendveksten i reelt BNP som er det avgjørende for utviklingen i inntekter og konsummuligheter. De siste 15 årene har produktivitetsveksten vært lav. Dette innlegget drøfter mulige årsaker og konsekvenser.