Norges Banks rentekutt på 0,25 prosentpoeng kom overraskende på markedet. Ikke fordi det ikke var ventet en nedgang, men fordi sentralbankens egen kommunikasjon hadde gitt inntrykk av at dette først ville komme over sommeren. Samtidig har sentralbanken løftet forventningene til rentenivået lenger frem.
Som mange ventet holdt Norges Bank styringsrenten uendret på 4,5 prosent på rentemøtet denne uken. Samtidig signaliserte banken at renten trolig vil senkes i løpet av året. Innlegget argumenterer for at en mer usikker verden kan gjøre det nødvendig å gi signaler om pengepolitikken oftere enn på de forhåndsannonserte rentemøtene.
I årets siste Pengepolitiske Rapport fra Norges Bank, som ble lagt frem før jul, viser prognosen for styringsrenten en gradvis nedgang fra første kvartal neste år. Innlegget argumenterer for at rentebanen burde vært marginalt høyere gjennom prognoseperioden.
Innlegget drøfter utviklingen i norsk økonomi og utsiktene for styringsrenten fremover.
At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.
I det siste har man sett en betydelig oppjustering av de norske renteforventningene. Markedsprisingen tilsier nå at styringsrenten topper på rundt 3,75 prosent i 3. kvartal 2023. Dette er betydelig over den gjeldende rentebanen som Norges Bank la frem i desember.
Innlegget oppsummerer året som gikk og betrakter utsiktene for 2023.
Innlegget drøfter de nyeste boligpristallene, SSBs oppdaterte prognoser for boligmarkedet og hvilke forhold som vil påvirke hvor mye boligprisene faller de neste årene.
Norges Bank har lagt frem årets andre Pengepolitiske rapport. Dersom den økonomiske utviklingen omtrent blir som forventet, vil styringsrenten settes opp fra null prosent i september. Deretter vil denne gradvis normaliseres. Innlegget ser nærmere på rapporten og drøfter utsiktene for pengepolitikken.
Hvert fjerde år legger den sittende regjeringen frem perspektivmeldingen, som trekker de virkelig lange linjene for norsk økonomi. Dette innlegget diskuterer framskrivningene for norske statsfinanser og den store usikkerheten som er knyttet til disse. Blant forholdene som har stor betydning er den uberegnelige produktivitetsveksten. Så hva vet vi om innstramningsbehovet i finanspolitikken?