Den amerikanske sentralbanken har satt ned styringsrenten i tre trinn med til sammen 0,75 prosentpoeng siden i sommer. Det store spørsmålet er om amerikansk økonomi nærmer seg en resesjon, eller om disse forsiktighetskuttene er nok til å motvirke de negative effektene av handelskrig og global vekstbrems.
Få økonomiske indikatorer får større oppmerksomhet enn aksjemarkedet. Mens investorene følger børsutviklingen i et formues- og investeringsperspektiv, er makroøkonomer opptatt av aksjeindeksene som en informasjonskilde i konjunkturovervåkningen. Hva er sammenhengen mellom utviklingen på Oslo Børs og norske konjunktursykluser?
Det foregår for tiden mye debatt rundt den norske klimapolitikken. Dette innlegget argumenterer for at Norge i større grad bør bidra til å finansiere klimatiltak i land der man får størst mulig utslippskutt per krone.
Alle beslutninger må fattes under usikkerhet. Når denne blir uvanlig stor, kan det oppstå negative effekter på den økonomiske aktiviteten og finansmarkedene. Det er tegn på at usikkerheten i verdensøkonomien har økt.
Hvorfor øker noen priser i økonomien kraftig over tid, til tross for teknologiske fremskritt og produktivitetsforbedringer? Utdanning og helsetjenester er eksempler på sektorer som rammes av stadig stigende kostnader, samtidig som husholdningsapparater, telekommunikasjon og andre varer blir billigere. Dette fenomenet, ofte kalt «Baumols kostnadssyke», forklarer mange utviklingstrekk i moderne samfunn, bl.a. knyttet til offentlige tjenestetilbud, skatter og næringsstruktur.
I mai har aksjemarkedene og de lange rentene falt. Verden er inne i en krevende geopolitisk situasjon, samtidig som oppsvinget i verdensøkonomien har vart rekordlenge. Den politiske uroen smitter over på finansmarkedene og skaper usikkerhet rundt vekstutsiktene.
Stortinget skal snart stemme over regjeringens forslag til ny sentralbanklov. Et av elementene i lovforslaget er at Statens Pensjonsfond Utland (SPU), eller oljefondet, bare skal kunne investere i utenlandske verdipapirer. Dette er i tråd med etablert praksis, men har også skapt debatt. Regjeringens forslag til en ny og modernisert sentralbanklov… Read more »
Et spørsmål som får stadig mer oppmerksomhet er betydningen av såkalte globale «superstjernebedrifter», som fremstår både innovative og lønnsomme, men der stor konsentrasjon av markedsmakt kan være til ulempe for konsumenter og samfunnet. Mens de fleste bedrifter har relativt små marginer, er det i mange bransjer en økende tendens til… Read more »
Dette innlegget ser nærmere på den senere tids kraftige fall i de lange amerikanske statsrentene. Så har det skjedd. Den amerikanske rentekurven har invertert, dvs. at de lange statsrentene har falt under nivået på kortrentene. Siden dette historisk har fungert som en ledene indikator for resesjoner i verdens største økonomi,… Read more »
På neste rentemøte 21. mars er det ventet at styringsrenten settes opp til 1 prosent. Samtidig legger Norges Bank frem oppdaterte makroøkonomiske prognoser og ny rentebane. Dette skjer i en situasjon der markedsaktørene ser ut til å vente en ganske flat renteutvikling fremover – i kontrast til sentralbankens signaler. Hva… Read more »