2010-tallet var preget av etterdønningene fra finanskrisen i 2008. Flere av utviklingstrekkene antas likevel å speile langsiktige trender som strekker seg inn i det nye tiåret: lav BNP- vekst, lav inflasjon og lave nominelle renter. Kommer noen av disse trendene til å brytes det neste tiåret?
Etter noen år der veksten i Fastlands- BNP har ligget høyere enn den underliggende trenden, hvilket har bidratt til fallende arbeidsledighet, virker denne å avta i 2020. Inflasjonen er nær inflasjonsmålet på 2 prosent og styringsrenten vil trolig forbli uendret i tiden fremover. Dette innlegget drøfter de makroøkonomiske forholdene og utsiktene for norsk økonomi i 2020.
Verdensøkonomien har opplevd et ganske synkronisert fall i veksten. Særlig internasjonal handel og industrisektoren bremser aktivitetsnivået. Til tross for at veksten har avtatt, fortsetter amerikansk økonomi det lengste oppsvinget i moderne historie. I Europa er veksten svakere, men redusert sannsynlighet for en hard Brexit har fjernet noe nedsiderisiko. Neste år venter de fleste prognosemiljøene marginalt høyere vekst i Europa, mens denne faller litt i USA og Kina.
Dette innlegget drøfter utviklingen i antall bedriftsetableringer i Norge og andre mål på omstillingstakten i økonomien.
De siste årene har det vært mye fokus på behovet for omstilling av norsk økonomi, med fremvekst av nye næringer etter hvert som oljealderen ebber ut. Enkelte fremhever viktigheten av å øke eksportveksten. Dette innlegget drøfter omstillingsbehovet, betydningen for den økonomiske politikken og hvorfor det er en feiloppfatning at Norge særlig trenger å styrke handelsbalansen ovenfor utlandet.
Den amerikanske sentralbanken har satt ned styringsrenten i tre trinn med til sammen 0,75 prosentpoeng siden i sommer. Det store spørsmålet er om amerikansk økonomi nærmer seg en resesjon, eller om disse forsiktighetskuttene er nok til å motvirke de negative effektene av handelskrig og global vekstbrems.
Få økonomiske indikatorer får større oppmerksomhet enn aksjemarkedet. Mens investorene følger børsutviklingen i et formues- og investeringsperspektiv, er makroøkonomer opptatt av aksjeindeksene som en informasjonskilde i konjunkturovervåkningen. Hva er sammenhengen mellom utviklingen på Oslo Børs og norske konjunktursykluser?
Det foregår for tiden mye debatt rundt den norske klimapolitikken. Dette innlegget argumenterer for at Norge i større grad bør bidra til å finansiere klimatiltak i land der man får størst mulig utslippskutt per krone.
Alle beslutninger må fattes under usikkerhet. Når denne blir uvanlig stor, kan det oppstå negative effekter på den økonomiske aktiviteten og finansmarkedene. Det er tegn på at usikkerheten i verdensøkonomien har økt.
Hvorfor øker noen priser i økonomien kraftig over tid, til tross for teknologiske fremskritt og produktivitetsforbedringer? Utdanning og helsetjenester er eksempler på sektorer som rammes av stadig stigende kostnader, samtidig som husholdningsapparater, telekommunikasjon og andre varer blir billigere. Dette fenomenet, ofte kalt «Baumols kostnadssyke», forklarer mange utviklingstrekk i moderne samfunn, bl.a. knyttet til offentlige tjenestetilbud, skatter og næringsstruktur.