Renteeffekten fra offentlige utgifter
Fører varige økninger i offentlige utgifter til høyere rente enn midlertidige økte bevilgninger over statsbudsjettet?
Fører varige økninger i offentlige utgifter til høyere rente enn midlertidige økte bevilgninger over statsbudsjettet?
Regjeringen har foreslått endringer i sentralbankloven, hvor ett punkt har skapt særlig debatt: at Norges Bank kan pålegges å yte kreditt til staten i krisesituasjoner. Kan dette svekke pengepolitikkens evne til å sikre stabile priser?
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer at man tar flere små, men riktige steg på en rekke områder.
Norges Banks andre rentekutt på 0,25 prosentpoeng siden juni bringer styringsrenten ned til 4 prosent. På forhånd var det uenighet blant økonomene om renten ville bli senket, i tråd med den forrige rentebanen, eller om kuttet ville bli utsatt som følge av høyere inflasjonstall og sterkere BNP-vekst enn lagt til grunn.
Innlegget drøfter Trumps angrep på Federal Reserve og hvorfor kombinasjonen av økt statsgjeld og press på sentralbanken kan være særlig uheldig.
Innlegget drøfter utviklingen i handelskrigen, TACO-trade og hvordan «The One Big Beautiful Bill Act» kan øke underskuddet på handelsbalansen i USA, uavhengig av tollpolitikken.
De siste ukers utvikling i forholdet mellom USA og Europa generelt, og krigen i Ukraina spesielt, har gjort det tydeligere for europeiske politikere at de må trappe opp bevilgningene til forsvaret betydelig. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan en slik opprustning skal finansieres.
Valget av Donald Trump som USAs neste president skaper usikkerhet rundt den økonomiske politikken i verdens største økonomi de neste fire årene. Innlegget drøfter hvorfor Trumps politikk kan gi mer inflasjon.
Innlegget diskuterer regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.
Innlegget drøfter regjeringens Perspektivmelding som tegner et dystert bilde av norsk økonomi frem mot 2060.