Hvorfor øker ikke oljeprisen?

Tidligere har konflikter i Midtøsten fått oljeprisen til å skyte i været. Nå brer krigen mellom Israel og Hamas seg, mens tank- og containerskip forlater Rødehavet. Likevel har råoljeprisen knapt steget siden årsskiftet. Innlegget drøfter utviklingen i oljemarkedet.

I skrivende stund er spotprisen på Brent-olje 78,9 dollar fatet. Dette er marginale 1,2 prosent høyere enn for en måned tilbake, men hele 13,6 prosent lavere enn for tre måneder siden. Denne ganske flate utviklingen i råoljeprisene har funnet sted til tross for betydelig uro i Midtøsten – som fører til forstyrrelser og usikkerhet rundt tilbudssiden i oljemarkedet.

Krigen mellom Israel og Hamas har et potensiale for å spre seg, men har også ført til at Iran-støttede Houthi-opprørere har angrepet skipstrafikken i Rødehavet. Mens USA og Storbritannia har gjennomført luftangrep som svar på disse, har flere skipseiere og rederier trukket seg ut av området.

Når container- og tankskip må bytte ut Rødehavet og Suez-kanalen med den vesentlig lengre ruten rundt Afrikas horn, vil det ta lenger tid og bli dyrere å frakte olje. I tillegg til å begrense oljetilbudet, burde dette legge press på oljeprisen i form av økt etterspørsel, fordi det vil føre til mer behov for drivstoff.

Så hvorfor har ikke oljeprisen steget mer?

Utviklingen i oljemarkedet

Historisk har OPEC, med Saudi-Arabia i spissen, fungert som «svingprodusent» som har tilpasset oljetilbudet for å stabilisere oljeprisen innenfor ønsket intervall. Dermed har mye av prisdannelsen for olje over tid vært mer bestemt av politikk og styrkeforhold enn av grensekostnader. En lang periode med høye råoljepriser, frem til en midlertidig kollaps i 2014, bidro til skiferoljerevolusjonen i Nord-Amerika. I dag er USA verdens største oljeprodusent, etterfulgt av Saudi-Arabia, Russland og Canada.

Denne utviklingen har skapt et dilemma for oljerike gulfstater som Kuwait og Saudi-Arabia. I likhet med Russland er disse avhengig av tilstrekkelig høye oljepriser for å sikre skatte- og eksportinntekter, samtidig som de ikke kan tillatte oljeprisen å bli så høy at den stimulerer amerikansk skiferolje og alternativ energi. Dermed har OPEC+ måtte skifte strategi fra å kapre mest mulig grunnrente, til å forsvare markedsandeler.

Som følge har dette har oljetilbudet blitt mer priselastisk, noe som (alt annet likt) vil dempe ekstreme utslag i råoljeprisen, og særlig i fremtidsmarkedene.

Spekulasjon eller tilbud og etterspørsel

For å vurdere i hvilke grad råoljeprisen er spekulasjonsdrevet, fremfor påvirket av fysisk tilbud og etterspørsel, må man se på utviklingen i verdens oljelagre og helningen på priskurven for olje.

Dersom mengden olje produsert overskyter oljekonsumet, men spekulanter venter at råoljeprisen vil stige i fremtiden, vil de være villige til å kjøpe opp olje og lagre den. Dette er forbundet med kostnader, som leie av tankskip og oppbinding av kapital. For at en slik strategi skal drive oljeprisen, må man se en kombinasjon av stigende råoljelagre og «contango», dvs. at fremtidsprisen i tilstrekkelig grad overskyter spotprisen.

I dag er situasjonen motsatt. Anslag fra det amerikanske energidepartementet viser at råoljelagrene ventes å falle i første kvartal 2024, og deretter bare øke svakt gjennom året. Samtidig ser man klar «backwardation» i priskurven for olje, altså at fremtidsprisene ligger lavere enn spotprisen.

Figur 1: Brent Olje Futures
US dollar per fat. Kilde: https://oilprice.com/futures/brent/

Riktignok indikerer dette at en stram tilbudsside bidrar til å holde oljeprisen oppe på kort sikt, noe som nettopp kan sees i sammenheng med at frakt av olje kan bli forstyrret [1]. I USA har en kuldeperiode også ført til at oljeproduksjonen i Nord-Dakota er halvert i forhold til et normalnivå. Attpåtil er gjenåpningen av Irak/Tyrkia-rørledningen, som har vært stengt i ti måneder som følge av uenighet, blitt ytterligere forsinket.

Konklusjon

At oljeprisen ikke har steget mer, og forventes å falle tilbake, tyder på at det er ganske store fysiske ubalanser i oljemarkedet – der tilbudet utvikler seg klart sterkere enn etterspørselen. Dermed får midlertidige forstyrrelser i Rødehavet mindre betydning for oljeprisen enn det man har sett historisk og kanskje skulle forvente. Så kan man heller ikke utelukke av uventende hendelser kan endre på dette bildet fremover.


[1] Dette ser man ved at priskurven er mer invertert for europeisk enn amerikansk råolje.

Arkiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.