Det er tegn på økende norsk gründervirksomhet. Dette er positivt, siden entreprenørskap, innovasjon og omstilling er viktig for produktivitet og levestandard. Trolig bidrar offentlige støtteordninger, en høyere arbeidsledighet og et større fokus på gründere i media og den politiske debatten til denne utviklingen. I en artikkel i DN sin nettutgave kan… Read more »
I et nylig innlegg ble det argumentert for at et noe høyere inflasjonsmål for pengepolitikken kunne ha positive nettoeffekter på den økonomiske utviklingen. Det finnes imidlertid et alternativ, dersom det kan gjennomføres i praksis, som kombinerer fordelene ved høyere inflasjon på kort sikt, med de gunstige effektene av fullstendig prisstabilitet på… Read more »
De siste årene har flere økonomer argumentert for at sentralbankene i Europa, USA og Japan bør heve sine inflasjonsmål for å redusere risikoen for langvarig økonomisk stagnasjon drevet av svært lave nøytrale realrenter og manglende politisk vilje eller mulighet til finanspolitisk stimulans. Økonomer er generelt mer bekymret for deflasjon enn… Read more »
Dette innlegget tar utgangspunkt i moderne investeringsteori for å diskutere sammenhengen mellom usikkerhet og næringslivets investeringer. Økt usikkerhet knyttet til konjunkturer, politikk og markedstilgang kan ha midlertidig negativ effekt på næringslivets investeringsvilje. Tre forhold kjennetegner mange investeringsbeslutninger en bedrift står ovenfor: For det første består mange investeringer av en senket… Read more »
Normalt vil man forvente at aksjekursene og rentene på statsobligasjoner beveger seg i samme retning. Den senere tid har man sett et klart brudd i dette mønsteret, der aksjemarkedet beveger seg oppover parallelt med at de langsiktige rentenivåene faller mot historiske bunnivåer. I dette innlegget gis noen mulige forklaringer på hva som driver… Read more »
Pessimistene har tatt overhånd i markedene for statsobligasjoner. De langsiktige nominelle rentenivåene på statslån har den senere tid falt til helt ekstreme nivåer. Mens deler av denne utviklingen har en fundamental forklaring knyttet til lave vekstforventninger, virker utviklingen å være preget av overdreven pessimisme og markedsuro. I Sveits er det… Read more »
Når euroen ble innført som felles valuta i EU 1.januar 1999 var det velkjent at mange økonomer med kompetanse på området var motstandere av prosjektet. Eurosonen har aldri oppfylt kriteriene for et «optimalt valutaområde». Hvis EU ønsker å forhindre at Storbritannia skal bli siste land som forlater unionen, må feilkonstruksjonen rettes… Read more »
Storbritannias beslutning om å forlate den Europeiske Union (EU) har sendt sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder. Fredag brakte med seg et rekordstort fall i pundet, men også lavere aksjekurser og nedgang i de lange rentene. Markedsutviklingen gjenspeiler usikkerhet knyttet til britiske konjunkturer og forhandlingene med EU om ny handelsavtale. I tillegg… Read more »
Det er mye fokus på hvordan rentenivået påvirker valutakursen. En sentral teori som forklarer denne sammenhengen er «udekket renteparitet», som sier at forventet endring i valutakursene må motsvare rentedifferansen mellom land. Dette innlegget drøfter hva som skjer med valutakursdannelsen dersom renten blir null i alle land, og hvilke konsekvenser dette… Read more »
Boligprisene fortsetter å stige i Norge, selv om det er geografiske forskjeller. I media kan man lese ville historier om urealistiske prisforventninger og desperat kamp for å komme inn i boligmarkedet, særlig i hovedstads-området. Realboligprisene svinger mer enn mange er klar over og det er en klar risiko for fremtidig boligprisfall. De siste ukene… Read more »