Statistikkmyndighetene i mange land rapporterer om historiske fall i bruttonasjonalproduktet (BNP) i andre kvartal 2020. Denne uken kom det data som viste den største produksjonsnedgangen i USA siden man begynte å måle i 1947. Dette innlegget drøfter hvorfor måling av vekst og nivå for BNP kan gi misvisende inntrykk av den økonomiske og velferdsmessige utviklingen under en pandemi.
Når man i disse dager leser om kraftige BNP-fall i mange økonomier, er det viktig å være klar over at ulike veksttall ikke bare kan gjenspeile forskjellig utvikling, men også hvordan disse beregnes. Ulike måter å beregne BNP-vekst på kan gi ulike resultater, spesielt i dagens situasjon der pandemien har gitt en avgrenset periode med kraftig aktivitetsnedgang.
I USA publiserer Bureau of Economic Analysis (BEA) to tall for BNP-vekst. Det første er et kvartalsvis (sesongjustert) tall, som var ned 9,5 prosent i 2.kvartal 2020. Dette var den største nedgangen siden målingene startet i 1947. Det andre tallet er årlig vekst, som ble rapportert til -32,9 prosent. Sistnevnte er en regneoperasjon, der 2.kvartal omgjøres til årlig rate (0,9054 – 1 = -0,329). Dermed ga nedstengningen av USA i den aktuelle perioden et voldsomt utslag for den årlige BNP-veksten.
Prosent. 3.kv. 16 – 2.kv.20.
Kilde: figur hentet fra BEA (juli 2020).
Til sammenligning viser de midlertidige BNP-tallene fra Eurostat at reelt (sesongjustert) BNP for Eurosonen falt med 12,1 prosent i 2.kvartal 2020. Dette var den største nedgangen i tidsserien som går tilbake til 1995. Den siste statistikken viser en årlig vekst i reelt BNP på -15 prosent, der denne regnes som 2.kvartal 2020 mot 2.kvartal 2019. Hadde man benyttet den «amerikanske» regnemåten, dvs. å omgjøre siste kvartal til årlig rate, ville BNP falt med 40,3 prosent. Dette illustrerer viktigheten av å være presis i tolkning av vekstrater for reelt BNP.
Prosent. 1.kv 08 – 2.kv.20.
Kilde: figur hentet fra Eurostat (juli 2020).
Nå er det også andre problemer med å måle BNP-vekst som kan ha ekstra stor betydning i dagens situasjon. Nasjonalregnskapstallene er midlertidige og ofte gjenstand for betydelige historiske revisjoner. De overnevnte BNP-tallene er basert på estimater, som vil bli justert etter hvert som flere virksomheter rapporterer til statistikkmyndighetene og datagrunnlaget utvides. I dette ligger det også i kortene at de historiske sammenhengene som brukes for å estimere tallene er langt mer usikre enn vanlig. Dette gjelder også for sesongjusteringer.
Svakheter ved BNP-begrepet
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på et lands verdiskaping gjennom samlet produksjonen av varer og tjenester for en gitt periode, som et kvartal eller år. Det er velkjent at BNP har svakheter knyttet til å måle aktivitetsnivå og velferd, og disse kan være særlig relevante i en pandemi.
BNP er et mål på produksjon, men man kan ikke uten videre hevde at dette er identisk med velferd eller nytte. For eksempel tar nasjonalregnskapet normalt ikke hensyn til bruk av naturressurser og forurensning, hvilket kan overdrive velferdsgevinsten fra vekst. Når man stenger ned samfunnet for å unngå smittespredning, vil produksjon og inntekter naturligvis falle, men dette vil overdrive velferdstapet, fordi BNP ikke fanger opp helsegevinstene.
Videre har BNP noen svakheter som rent produksjonsmål. Det første er at ulønnet husholdningsarbeid ikke inkluderes i nasjonalregnskapet, slik som matlagning, vedlikehold av egen bolig, etc. I de første nasjonalregnskapene som ble satt opp i Norge på 1930-tallet var husarbeid en viktig næringssektor, men dette forsvant når Norge måtte tilpasse seg FNs system for nasjonalregnskap. I koronapandemien vet man at nettopp ulønnet husholdningsarbeid har økt betydelig, hvilket isolert sett innebærer at BNP har falt mindre enn tallene tilsier. I motsatt retning trekker at tjenesteproduksjon i offentlig sektor primært måles som utgiftene til lønn og innkjøp. Dette betyr at så lenge offentlig ansatte mottar lønn, vil utgiftene regnes som verdiskaping, selv om arbeidsmengden har gått ned under pandemien.
Konklusjon
Reelt BNP falt kraftig i årets andre kvartal i de fleste land. Koronaviruset og håndteringen av dette har økt måleproblemene knyttet til BNP, samtidig som nedstengningen av mange sektorer har gjort det ekstra viktig å være klar over forskjeller i målemetodikk for BNP-veksten.