Amerikansk høyesterett gjorde at Donald Trump gikk på en stjernesmell når de denne uken annonserte at den amerikanske presidenten ikke kan bruke IEEPA («International Emergency Economic Powers Act») til å ilegge land toll. Det er ikke en internasjonal økonomisk krise og toll må som andres skatter vedtas av Kongressen. Innlegget diskuterer konsekvensene av kjennelsen og effektene av USAs tollpolitikk så langt.
Etter å ha langet ut mot de seks dommerne som sikret kjennelsen flertall, inklusiv USAs høyesterettsjustitiarius og to konservative dommere utpekt av Trump, annonserte presidenten at den ulovlige tollen vil bli erstattet av en ny global sats på 15 prosent[1]. Denne kan imidlertid kun gjelde i 150 dager, med mindre den vedtas av kongressen.
Det er flere uavklarte spørsmål etter kjennelsen. Dette inkluderer hva som skjer med de tollinntektene amerikanske myndigheter allerede har innkrevd ulovlig (130 milliarder dollar), og i hvilken grad Trump-administrasjonen vil klare å komme opp med nye juridiske smutthull som gjør det mulig å fortsette å avgiftsbelegge import på bred front. Uansett fremstår det klart at det blir mye vanskeligere for Trump å ilegge toll på enkeltland ut fra vilkårlige begrunnelser – som et pressmiddel for å overta Grønland.
Så hva er de økonomiske implikasjonene? Det største problemet med Trumps handelspolitikk er de stadige skiftene signalene, som har skapt stor usikkerhet over lang tid. Mens den nye tollen betyr lavere satser for mange land, er det uklart om dette betyr økt toll for Storbritannia og Australia – som har inngått handelsavtaler med USA med en generell tollsats på 10 prosent.
Fortsatt stor usikkerhet
Figur 1 viser Trade Policy Uncertainty Index, som er et mål på usikkerhet rundt handelspolitikken. Som illustrert gikk denne i taket i forbindelse med Trumps «frigjøringsdag» i starten av april i fjor. Selv om indeksen har kommet mye ned, var denne fortsatt over åtte ganger så høy i januar som gjennomsnittet tilbake til 1960. Under slike omstendigheter kan verdien av fleksibilitet være svært høy. Mange bedrifter kan velge å utsette eller flytte sine investeringer.
Små effekter på handelsbalansen
Trump har lenge brukt USAs underskudd på handelsbalansen som argument for å innføre toll. Som drøftet i mange tidligere innlegg, er dette en dårlig begrunnelse, fordi underskuddet på driftsbalansen ovenfor utlandet (som primært utgjør handelsbalansen), gjenspeiler et amerikansk spareunderskudd. Ser man på tallene, vist i figur 2, var det knapt endringer i handelsbalansen i 2025. Det er likevel verdt å merke seg at den marginale bedringen man så, skyldes økt nettoeksport av tjenester. Handelsunderskuddet med varer, som Trump har prøvd å snu gjennom økt toll, vokste med 2,1 prosent, til nytt rekordnivå.
Mrd. US dollar. 2010-25. Kilde: Bureau of Economic Analysis.
Inflasjonseffekter
Et spørsmål som fikk mye oppmerksomhet for et års tid tilbake, var hvorvidt de økte tollsatsene ville øke inflasjonen i USA – ved at de økte importkostnadene veltes videre til forbrukerne i sisteleddet. Ser man på inflasjonstallene i USA, viste Feds foretrukne indikator (“Personal Consumption Expenditures” uten mat og energi, kjerne PCE) en tolvmånedersvekst på 3 prosent i desember 2025, som var litt opp fra desember 2024. Nå er dette imidlertid et kontrafaktisk spørsmål, siden inflasjonen kunne falt uten økt toll. Kjerneinflasjonen i USA har ligget høyere enn forventet og avtatt saktere enn trenden man så før tollsatsene ble hevet.
En ny studie utført av økonomer ved New York Fed har funnet at nær 90 prosent av den økte tollen har blitt belastet amerikanske selskaper og forbrukere. Når de ikke bærer hele byrden, skyldes dette at lavere amerikansk etterspørsel også senker prisene på verdensmarkedet. Alt dette er i tråd med økonomisk teori, men fikk likevel Kevin Hassett, som leder presidentens «National Economic Council», til å si at forskerne bak studien burde «disiplineres».
Konklusjon
Kjennelsen fra USAs høyesterett begrenser Trumps fleksibilitet til å bruke toll som virkemiddel i alle mulige sammenhenger. De økonomiske kostnadene av den kraftige stigningen i tollsatsene, og da særlig den tåken av usikkerhet som den stadig skiftene handelspolitikken har skapt, vil imidlertid ikke lette med det første.
[1] Trump annonserte først 10 prosent, før han i kjent stil varslet på sosiale medier en økning til makssatsen på 15 prosent dagen etter.