Det er 80 år siden John Maynard Keynes sin banebrytende bok “Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger” kom ut for første gang. Denne blir ofte betraktet som starten på fagfeltet makroøkonomi – selv om begrepet ble tatt i bruk av den norske økonomen Ragnar Frisch allerede i 1933. Problemene… Read more »
Det får oppmerksomhet at USA i mars 2017 igjen vil nå det såkalte “gjeldstaket”. I den grad dette er et problem, er det fordi et politisk spill kan få vedtaket om å heve maksgrensen på offentlig gjeld til å trekke ut i tid. Økonomisk sett finnes det ingen grunn til at… Read more »
Norsk økonomi utvikler seg noe bedre enn ventet. Dette har redusert sannsynligheten for et rentekutt i september. Norges Bank kommuniserer imidlertid for sjeldent med markedsaktørene, noe som bidrar til unødvendig usikkerhet og en mindre effektiv pengepolitikk når den økonomiske utviklingen avviker fra forventningene. Den 22. september er det rentemøte i… Read more »
Åtte år etter finanskrisen er styringsrenten i USA fortsatt bare marginalt over nullstreken, til tross for at verdens største økonomi nærmer seg full sysselsetting. En viktig forklaring er et globalt etterspørselsoverskudd etter sikre verdipapirer, som den amerikanske staten har en særlig kapasitet til å tilby. For å utjevne de globale… Read more »
Norsk inflasjon var høy i juli. Løpende inflasjon gir likevel begrenset informasjon om hvordan pengepolitikken bør utformes. Rentesettingen påvirker inflasjonen med et langt og variabelt tidsetterslep. For å få et korrekt bilde av den underliggende inflasjonstrenden, må Norges Bank fokusere på prisindekser som ekskluderer de mest volatile prisene. Samtidig vil… Read more »
I et nylig innlegg ble det argumentert for at et noe høyere inflasjonsmål for pengepolitikken kunne ha positive nettoeffekter på den økonomiske utviklingen. Det finnes imidlertid et alternativ, dersom det kan gjennomføres i praksis, som kombinerer fordelene ved høyere inflasjon på kort sikt, med de gunstige effektene av fullstendig prisstabilitet på… Read more »
De siste årene har flere økonomer argumentert for at sentralbankene i Europa, USA og Japan bør heve sine inflasjonsmål for å redusere risikoen for langvarig økonomisk stagnasjon drevet av svært lave nøytrale realrenter og manglende politisk vilje eller mulighet til finanspolitisk stimulans. Økonomer er generelt mer bekymret for deflasjon enn… Read more »
Normalt vil man forvente at aksjekursene og rentene på statsobligasjoner beveger seg i samme retning. Den senere tid har man sett et klart brudd i dette mønsteret, der aksjemarkedet beveger seg oppover parallelt med at de langsiktige rentenivåene faller mot historiske bunnivåer. I dette innlegget gis noen mulige forklaringer på hva som driver… Read more »
Når euroen ble innført som felles valuta i EU 1.januar 1999 var det velkjent at mange økonomer med kompetanse på området var motstandere av prosjektet. Eurosonen har aldri oppfylt kriteriene for et «optimalt valutaområde». Hvis EU ønsker å forhindre at Storbritannia skal bli siste land som forlater unionen, må feilkonstruksjonen rettes… Read more »
Det er mye fokus på hvordan rentenivået påvirker valutakursen. En sentral teori som forklarer denne sammenhengen er «udekket renteparitet», som sier at forventet endring i valutakursene må motsvare rentedifferansen mellom land. Dette innlegget drøfter hva som skjer med valutakursdannelsen dersom renten blir null i alle land, og hvilke konsekvenser dette… Read more »