Det overraskende utfallet av det amerikanske presidentvalget førte til kraftige fall i aksjekurser og langsiktige renter, før det hentet seg inn igjen. Usikkerheten har åpenbart økt. Konsekvensene for den økonomiske veksten er ikke entydige. I forkant av det amerikanske presidentvalget ble noen av Donald Trump sine politikkforslag drøftet i et innlegg her… Read more »
Det er mye fokus på regjeringens oljepengebruk i forslaget til neste års statsbudsjett. På sikt har Norge et klart innstrammingsbehov i finanspolitikken, som følge av økende forpliktelser knyttet til alders- og uførepensjoner i folketrygden. Samtidig kan fremtidige skatteøkninger ha negative effekter på vekstevnen i økonomien. En for raskt innstramming kan… Read more »
Norsk økonomi viser tegn til stabilisering. Regjeringen står ovenfor en vanskelig balansegang i budsjettpolitikken. Strammer man inn oljepengebruken over statsbudsjettet for raskt, kan arbeidsledigheten øke videre og norsk økonomi havne i en likviditetsfelle. Strammer man derimot inn for sakte kan kronen styrke seg og omstillingen i norsk økonomi gå i stå…. Read more »
Det er 80 år siden John Maynard Keynes sin banebrytende bok “Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger” kom ut for første gang. Denne blir ofte betraktet som starten på fagfeltet makroøkonomi – selv om begrepet ble tatt i bruk av den norske økonomen Ragnar Frisch allerede i 1933. Problemene… Read more »
Det får oppmerksomhet at USA i mars 2017 igjen vil nå det såkalte “gjeldstaket”. I den grad dette er et problem, er det fordi et politisk spill kan få vedtaket om å heve maksgrensen på offentlig gjeld til å trekke ut i tid. Økonomisk sett finnes det ingen grunn til at… Read more »
Åtte år etter finanskrisen er styringsrenten i USA fortsatt bare marginalt over nullstreken, til tross for at verdens største økonomi nærmer seg full sysselsetting. En viktig forklaring er et globalt etterspørselsoverskudd etter sikre verdipapirer, som den amerikanske staten har en særlig kapasitet til å tilby. For å utjevne de globale… Read more »
Når euroen ble innført som felles valuta i EU 1.januar 1999 var det velkjent at mange økonomer med kompetanse på området var motstandere av prosjektet. Eurosonen har aldri oppfylt kriteriene for et «optimalt valutaområde». Hvis EU ønsker å forhindre at Storbritannia skal bli siste land som forlater unionen, må feilkonstruksjonen rettes… Read more »
Det er mye fokus på hvordan rentenivået påvirker valutakursen. En sentral teori som forklarer denne sammenhengen er «udekket renteparitet», som sier at forventet endring i valutakursene må motsvare rentedifferansen mellom land. Dette innlegget drøfter hva som skjer med valutakursdannelsen dersom renten blir null i alle land, og hvilke konsekvenser dette… Read more »
Dette er det første av to innlegg der søkelyset rettes mot oljefondet og dets betydning for norsk økonomi. Oljefondet og handlingsregelen innebærer at staten sparer opptjente petroleumsinntekter og fordeler bruken av disse over en lang tidsperiode. Dette bidrar til å redusere det fremtidige innstramningsbehovet i finanspolitikken, samt å verne norsk… Read more »
En analyse fra SSB viser at økt offentlig forbruk er mer effektivt enn skattekutt i å stimulere sysselsettingen i dagens lavkonjunktur. Resultatet er ikke overraskende i lys av økonomisk teori, men forutsetter at utgiftsøkningen over statsbudsjettet er midlertidig. Skattekutt kan ha andre positive effekter. Mediene slår opp en sak der Arbeiderpartiet har… Read more »