EU har innført beskyttelsestiltak for import av jernlegeringer, som særlig rammer Norge. Innlegget diskuterer effektene av de nye handelshindringene.
Over 40 prosent av importen av jernlegeringer[1] til EU kommer fra Norge. Denne uken ble det kjent at unionen innføre beskyttelsestiltak mot slik import for en periode på tre år. Dette skjer som følge av overproduksjon, som har gitt betydelig prisnedgang og svekket lønnsomhet i EUs ferrolegeringsindustri. Norge, som står utenfor EUs tollunion, med deltar i det felles markedet gjennom EØS-avtalen, har forsøkt å få unntak, men uten å lykkes.
I den offentlige debatten omtales dette som toll. Selv om ikke alle detaljene nødvendigvis er klare, virker det som tiltakene er en hybrid av kvote og minstepris, der toll brukes for å sikre et prisgulv dersom et land som Norge eksporterer til EU utover tildelt kvote. 75 prosent av gjennomsnittlig norsk eksport i årene 2022-24 vil være tollfri.
En modellanalyse
For å kaste lys over effektene av beskyttelsestiltakene, kan det være nyttig å bruke en enkel modell for tilbud og etterspørsel. I figur 1 er det en fallende etterspørselskurve og en stigende tilbudskurve, der markedslikevekten uten offentlige inngrep oppstår der disse krysser hverandre. Likevektsprisen er gitt ved p* og x* er tilhørende produsert mengde.
Anta nå at det innføres en kvote, K. Opp til dette punktet, kan det produseres og eksporteres til markedspris, så tilbudskurven er stigende. Jo høyere markedsprisen er (for gitte kostnader), jo mer ønsker produsentene å tilby. Når kvantum imidlertid når kvoten, får tilbudskurven en «knekk». Fra dette punktet gjelder en minstepris som sikres gjennom toll (avgift) på import[2]. Slik etterspørselskurven er tegnet her, klareres markedet når likevektsprisen stiger til minsteprisen, pmin og kvantumet faller til K.
Så hva er effektene for norske eksportører av jernlegeringer? For å forstå dette, kan vi betrakte produsentoverskuddet i figuren. Dette er differansen mellom hva produsentene hadde vært villige til å produsere godet for (tilbudskurven) og hva de totalt sett får betalt (likevektsprisen), angitt ved arealet c+e.
Effektene av de nye handelstiltakene er tvetydige: På den ene siden stiger likevektsprisen (hvilket øker overskuddet), men samtidig faller antall enheter (hvilket trekker i motsatt retning). Som illustrert utgjør området c+b det nye produsentoverskuddet[3]. Dette er bakgrunnen for at noen analytikere tror norske selskaper kan øke inntjeningen som følge av EUs grep, selv om produksjonen vil falle – hvilket også kan redusere antall ansatte.
Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, må man også betrakte konsumentoverskuddet[4]. Dette er arealet mellom etterspørselskurven (som gjenspeiler marginal betalingsvillighet) og likevektsprisen. I første likevekt var dette a+b+d. Økt pris og redusert kvantum får konsumentoverskuddet til å falle, slik at dette nå bare blir a. I ny likevekt har det totale samfunnsøkonomiske overskuddet krympet med området d+e. Dette representerer et velferdstap.
Slik figuren er tegnet, er det ingen tollinntekter (fordi kvantum tilsvarer kvoten i likevekt). Hovedforskjellen på kvoter og toll som handelspolitisk tiltak, er at kvoter ikke gir staten inntekter. Hvem som får kvoteprofitten, avhenger av hvordan disse blir tildelt.
Hvordan bør Norge reagere?
Handelshindringene på jernlegeringer vil ikke ha store makroøkonomiske effekter. Som en liten åpen økonomi er internasjonal handel likevel avgjørende for norsk velferd. Det er forskjeller i relative priser som gjør handel lønnsomt. Det er ikke direkte relevant hva som skaper disse forskjellene. Vi bør derfor tilpasse oss og ikke risikere en destruktiv handelskrig med EU gjennom mottiltak – slik enkelte politikere har tatt til orde for. Toll og kvoter virker som en skatt på innenlandske forbrukere og er derfor noe som påfører EU et velferdstap.
Det er likevel en risiko for at disse handelstiltakene sår tvil om EØS-avtalen sikrer Norge full tilgang på EUs indre marked, dvs. om det kan komme tilsvarende tiltak på andre områder. Denne usikkerheten kan ha negativ effekt på eksportindustriens investeringsvilje. Å jobbe for å få forsikringer fra EU om at dette var et enkelttilfelle, slik regjeringen ser ut til å gjøre, er derfor avgjørende.
[1] Jernlegeringer er metalliske materialer som består av jern blandet med andre grunnstoffer, som karbon, krom eller nikkel. Slike brukes særlig i stålproduksjon.
[2] Toll gir negativt skift i tilbudskurven for å sikre minsteprisen. Først når den underliggende markedsprisen overstiger minsteprisen, blir tilbudskurven igjen sammenfallende med den uten toll.
[3] Slik kurvene er tegnet, er b>e, men dette vil i praksis avhenge av tilbuds- og etterspørselselastisitetene.
[4] Siden dette er innsatsfaktorer, må «konsumentene» tolkes som bedrifter som brukes jernlegeringer i produksjonsprosessen (slik at effektene når forbrukerne senere).