Den norske kronen er klart styrket så langt i 2026. Innlegget drøfter utviklingen i valutamarkedet.
Figur 1 viser verdien av den norske kronen omregnet til en indeks mot amerikanske dollar, euro, japanske yen og svenske kroner. Indeksen er normalisert til 100 ved utgangen av januar 2025. En lavere indeksverdi betyr sterkere krone, men for å gjøre fremstillingen enkel, er verdiene på y-aksen snudd på hodet, slik at en sterkere krone kommer til syne med en stigende kurve.
En fordel med fremstillingen er at det blir lettere å holde styr på kronekursutviklingen relativt til ulike valutaer, siden vi normalt måler kronen mot 100 svenske, men mot bare en euro eller dollar. Grafen illustrerer et viktig poeng: den norske kronen er styrket, men det er store forskjeller mellom valutaene.
Som det kommer frem av figuren, falt kronen på bred front i kjølvannet av Trumps «frigjøringsdag» den 2.april i fjor – når det ble annonsert høye tollsatser mot de fleste land. Som en liten åpen økonomi er Norge sårbar for en handelskrig, men kronen er også en lite likvid valuta, som typisk faller i perioder med global uro.
Trump svekker dollaren
Kronen har siden april i fjor styrket seg markert mot den amerikanske dollaren, og det siste året er appresieringen på rundt 15 prosent. Dette har selvfølgelig å gjøre med at dollaren er svekket på bred front etter at Trump igjen inntok det hvite hus.
Som drøftet i tidligere innlegg, sier økonomisk teori at de økte tollsatsene USA har innført, alt annet likt, burde styrke dollaren. Årsaken er at avgiftene på import vrir etterspørselen i favør innenlandsk produksjon, slik at amerikanerne tilbyr færre dollar i valutamarkedet[1]. Når dollaren likevel har falt, skyldes dette selvfølgelig at alt annet ikke er likt.
Trumps stadige nye signaler i handelspolitikken, presset på sentralbanken for å senke styringsrenten, og en rekke andre forhold i amerikansk politikk, har trolig svekket investorenes appetitt på dollarfordringer. At fallet i dollaren har sammenfalt med høyere langrenter og et aksjemarked som har gått svakere enn globale børser, indikerer bred kapitalutstrømming.
Nye takter i japansk økonomi
Som vist i figuren, har også japanske yen svekket seg kraftig. Dette har skjedd over tid, trolig knyttet til en klar negativ rentedifferanse mot USA og mange andre økonomier. Dette har gjort det lønnsomt å låne i Japan og plassere i andre valutaer (såkalt «carry trade»). Japan har slitt med svært lav eller negativ inflasjon (deflasjon) gjennom tiår, og selv om prisveksten har skutt fart i det siste, har Bank of Japan bare gradvis våget å øke styringsrenten til dagens 0,75 prosent[2].
Samtidig har Japan bygget opp den høyeste statsgjelden (som andel av BNP) blant alle OECD-land[3]. Dette har skjedd gradvis i tiårene med lav økonomisk vekst og deflasjonstendenser, som fulgte det voldsomme eiendoms- og børskrakket på starten av 1990-tallet, og som har blitt forsterket av befolkningsaldring.
Med en mer populistisk regjering som blant annet har foreslått store skattekutt, har det oppstått økt bekymring i valutamarkedet for hvordan statsgjelden skal håndteres i en situasjon med renteoppgang[4]. Dette har kommet til uttrykk ved et sterkt press på yenen og rask oppgang i statsrentene i det siste.
Sterkere kroner og euro
Styrkingen av kronen mot dollar og yen drives altså i stor grad av forhold i disse landene, noe man får frem ved å betrakte kronekursen mot euroen. Her har kapitalinnstrømming til Europa også gitt en appresiering av euroen, noe som illustreres ved at kronen har variert rundt et relativt stabilt nivå mot denne[5]. Det siste året har den svenske kronen styrket seg noe mer enn den norske.
Så langt i år er imidlertid kronen styrket mot euroen. Det er vanskelig å vite hva som driver valutakursene på kort sikt. Selv om kronen har vært mindre oljeprisavhengig de siste årene, kan en oppgang i future-prisene på olje og gass gjennom januar – knyttet til spenningen mellom USA og Iran (der det er frykt for at Iran kan svare på et amerikansk angrep ved å blokkere det viktige Hormuzstredet), ha bidratt til å øke kroneetterspørselen i valutamarkedet.
Avsluttende betraktninger
Kronen svinger og i en urolig verden kan volatiliteten øke. Så langt i år er den norske kronen, målt ved den brede importveide kursindeksen (I-44), styrket med 3,5 prosent. En sterkere krone, dersom dette vedvarer, kan dempe prisveksten på importerte varer, men også svekke nettoeksporten. Dette kan igjen dempe ressursnyttelsen i økonomien og inflasjonen, noe som trekker i retning av en lavere rentebane fra Norges Bank. At presset på dollar og yen medvirker til at styringsrenten i USA ikke kuttes videre og Japan må fortsette å øke, kan trekke litt i motsatt retning.
[1] Dette motvirker igjen effektene på handelsbalansen.
[2] Det høyeste nivået siden 1995.
[3] 240 prosent av BNP.
[4] Så lange Japan befant seg i en «likviditetsfelle» kunne sentralbanken øke basispengemengden ved å kjøpe statsgjeld uten at dette skapte inflasjon. Med økte inflasjonsforventninger og renteoppgang, står Japan ovenfor helt nye avveininger i penge- og finanspolitikken.
[5] Siden Danmark fører fastkurspolitikk mot euro, gjenspeiler kroneindeksen mot euro i stor grad også kursutviklingen mot danske kroner.