Innlegget drøfter de siste inflasjonstallene fra SSB. Det har fått oppmerksomhet at såkalt beregnet husleie bidrar til å trekke opp KPI-veksten. Innlegget drøfter dette og betydningen for pengepolitikken.
Den tiende i hver måned[1] blir alltid sett frem til med spenning. Den dagen offentliggjør Statistisk Sentralbyrå (SSB) siste måneds konsumprisindeks (KPI). Denne måler hvordan levekostnadene til norske husholdninger endrer seg og er det viktigste målet på inflasjonen.
Tallene som kom nå i februar for årets første måned var høyere enn både markedsaktørene og Norges Bank hadde regnet med. Årsveksten i KPI steg for andre måned på rad til 3,6 prosent, mens KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE), som er det mest refererte målet på kjerneinflasjon, steg til 3,4 prosent. Som sentralbanksjefen fremhevet i sin årstale denne uken, har inflasjonen, etter å ha kommet ned fra høye nivåer gjennom 2023/4, variert rundt 3 prosent i et års tid.
Nye vekter i KPI
Det spesielle med SSBs publisering av KPI-tall for januar hvert år, er at utvalget av varer og tjenester som inngår i indeksen, og vektene for de ulike vare- og tjenestegruppene, oppdateres. Vektene bygger på tall fra nasjonalregnskapet. Siden nasjonalregnskapet nå har vært gjennom en såkalt hovedrevisjon, som skjer hvert femte år, er noen av endringene i vektene større enn vanlig[2].
Figur 2 viser hvordan de ulike vare- og tjenestegruppene bidrar til tolvmånedsveksten i KPI. Årsveksten for hver kategori er multiplisert med relativt vekt, slik at summen av kategoriene utgjør total KPI-vekst på 3,6 prosent i januar, mot 3,2 prosent i desember.
Jan 26 og des 25. Prosent. Kilde: SSB og egne beregninger.
Som illustrert, bidro «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» nå mindre til inflasjonen. Dette skyldes både at den årlige prisveksten falt fra 5,3 til 4,2 prosent, men også at vekten i totalkurven ble redusert fra 11,7 til 10,5 prosent. Den største økningen i vekstbidraget ligger i posten «bolig, elektrisitet og brensel». Graver man dypere, bidro særlig undergruppen «beregnet husleie» til å trekke opp årsveksten i KPI mellom desember og januar.
Beregnet husleie
KPI skal som nevnt måle utviklingen i levekostnadene, inklusiv prisen på boligtjenester («å bo» («shelter»‑tjenesten))[3]. KPI skiller mellom betalt og beregnet husleie. Betalt husleie dekker husleieutviklingen i leiemarkedet, mens beregnet husleie er et estimat på hvor mye selveiere måtte betalt i husleie dersom disse skulle leie egen bolig. I teorien burde disse følge hverandre over tid (leieekvivalensprinsippet), men SSB foretar korrigeringer for bl.a. å hensynta ulike karakteristika ved boligene i de to markedssegmentene.
I hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet har SSB foretatt en kraftig oppjustering av boligtjenester for husholdningenes selveide boliger, noe som også løfter vekten i KPI fra 13,9 til 20,6 prosent. Betrakter man bidraget til årsveksten i samlet KPI, bidrar prisøkningen på beregnet husleie til å øke denne med 0,04 prosentpoeng mellom desember og januar, mens den økte vektleggingen trekker opp 0,26 prosentpoeng.
Sammenligner man KPI-JAE med og uten husleie, ser man likevel at utslagene på inflasjonen er ganske små i dagens situasjon, fordi andre grupper som også øker en del ville fått relativt større vekt i indeksen uten husleie. Når dette likevel har fått oppmerksomhet i finanspressen, kan det være fordi “tregheten” i husleie kan bidra til å holde veksten oppe når andre komponenter etter hvert avtar mer.
Pengepolitisk respons
Et sentralt spørsmål er hvordan Norges Bank bør respondere på husleie. Ifølge teori om «optimal» pengepolitikk bør denne fokusere på stive priser (som endres sjeldent), siden renteendringer virker med et tidsetterslep – og disse prisene inneholder mest informasjon om fremtidig inflasjon[4]. Husleier er relativt stive, men inneholder typisk mindre informasjon om fremtidig inflasjon, fordi disse ofte avhenger av historisk KPI (pga. indeksering). Samtidig kan optimal respons avhenge av om husleiene drives av etterspørsels- eller tilbudsforhold i markedet. Noen forskere mener sentralbanker bør tillegge husleie mindre vekt enn den har i KPI[5].
Avsluttende betraktninger
De siste årene har inflasjonen ligget klart høyere enn inflasjonsmålet på 2 prosent. Norges Bank regner med at KPI-veksten gradvis vil komme ned de nærmeste årene, men når denne overstiger prognosene, trekker dette i retning av en høyere rentebane. På lengere sikt er det kostbart å presse tilbake en inflasjon når den først er bygget inn i forventningene. Det har samtidig fått oppmerksomhet at husleie har fått økt sin vekt i KPI og derigjennom bidrar til å holde inflasjonen oppe. Så lenge denne har en tilbakeskuende karakter, kan det argumenters for at husleie bør holdes ute av underliggende inflasjon. Enn så lenge er imidlertid inflasjonen ganske bredt basert.
[1] Eller nærmeste virkedag dersom denne faller i helgen eller på helligdager.
[2] I tillegg har SSB endret kategoriene i KPI, men dette er mer en re-kategorisering av tidsserien.
[3] Her inngår ikke akkumulering av boligkapital (som er investeringer).
[4] Når det er kostbart å justere prisene (pga. “menykostnader”, imperfekt konkurranse, etc.), vil aktørene ta hensyn til forventede etterspørsels- og kostnadsforhold, når de først har mulighet til å prisjustere.