2026 har startet med en serie geopolitiske sjokk. Innlegget drøfter noen av disse og effektene av større usikkerhet for den økonomiske utviklingen.
Når vi nå er halvveis gjennom 2020-tallet kan det virke som en klisje å fremheve at usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen er uvanlig stor. Pandemi, Ukrainakrigen, handelskonflikter og dyrtid[1] kom ikke bare brått på, men har tåkelagt horisonten for prognosemakere og beslutningstakere. Bare noen uker inn i 2026 har verden blitt truffet av flere nye geopolitiske sjokk, primært knyttet til Trump-administrasjonen.
Venezuela
Bortføringen av Venezuelas (nå tidligere) president Nicolás Maduro skapte først tro på et regimeskifte, før det ble kjent at landets visepresident og ikke opposisjonen skulle styre videre i en overgangsfase[2]. Det er liten tvil om at Trumps interesse for Venezuela er knyttet til olje. Han har etter angrepet uttrykt ønske om at amerikanske oljeselskaper skal investere 100 mrd. dollar i landets oljeindustri.
Venezuela har verdens største kjente oljereserver og var i perioder på 1900-tallet også verdens viktigste oljeeksportør. I dag står landet for under 1 prosent av verdens oljeproduksjon. Dette har dels å gjøre med at oljen er spesielt tyktflytende, slik at det kreves høye råoljepriser for å sikre lønnsom utvinning, men også utenlandske sanksjoner og mangel på kvalifisert personell.
Nettopp fordi Venezuela spiller en begrenset rolle i oljemarkedet, førte ikke det amerikanske inngrepet til hopp i råoljeprisene. Istedenfor å stige som følge av en økt risikopremie, har disse falt på forventninger om langsiktig tilbudssidestimulans. Oljeselskapene vil imidlertid være tilbakeholdene med store ikke-reversible investeringer, så lenge det er betydelig usikkerhet rundt den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Venezuela[3].
Grønland
Angrepet på Venezuela har skapt bekymring for hvor langt Trump er villig til å gå for å overta Grønland, som hevdes er nødvendig for å ivareta USAs sikkerhetsinteresser.
Mens dette innlegget ble skrevet, ble det kjent at Trump har gått så langt som å varsle straffetoll på 10 prosent for alle varer fra Danmark, Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Nederland. Dersom USA ikke får overta verdens største øy, har Trump varslet at satsen vil stige til 25 prosent fra 1. juni.
Siden Europa ikke kan eller vil gi etter for dette presset, kan resultatet bli at handelskrigen blusser opp igjen. I skrivende stund vil flere land ta i bruk EUs såkalte «handelsbazooka», som innebærer mye bredere mottiltak enn toll – som begrensninger på handel og direkte utenlandsinvesteringer. Det er riktignok uklart om de økte tollsatsene fra USA blir stående, fordi landets høyesterett om kort tid ventes å avsi kjennelse i saken om Trump har lov til å ilegge toll uten vedtak i kongressen.
Usikkerhet rundt fremtidig handelspolitikk gjør at eksportører og importører trolig vil skyve på forestående investeringsbeslutninger. I tillegg kan det tenkes at den usikkerheten som situasjonen rundt Grønland skaper, særlig knyttet til NATO, kan få nordiske forbrukere til å øke forsiktighetssparingen. Man ser også utslag i valutamarkedet. I Danmark, som fører fastkurspolitikk mot euroen, har kronen kommet under press. Dette kan tvinge Danmarks Nationalbank til å utvide rentedifferansen mot eurosonen[4] – for å gjøre det mer attraktivt å sitte på kronefordringer.
Politisk press på Fed
For verdensøkonomien er det likevel ikke dansk fastkurspolitikk, men det politiske presset på den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, som vil kunne ha størst betydning. Trump har i lang tid lagt press på Fed for å senke styringsrenten mer enn utsiktene for inflasjon og ressursutnyttelse skulle tilsi. Frykten er at dette skal bidra til å «monetarisere» statsgjelden i USA, hvilket kan gi alvorlige inflasjonsproblemer.
Etter å ha forsøkt å sparke Fed-guvernør Lisa D. Cook i fjor, hvilket foreløpig har blitt stanset av amerikansk høyesterett, ble det tidligere denne måneden kjent at sentralbanksjef Jay Powell er under etterforskning. Powell sitt åremål går ut i mai i år, men han kan bli sittende i styret frem til 2028. Ironisk nok, kan etterforskningen utsette kongressens behandling av ny sentralbanksjef, slik at Powell blir sittende lenger. Dette kan også få han til å velge å bli værende i styret – for å begrense Trumps mulighet til å utnevne nye medlemmer til rentekomiteen, FOMC.
Økt inflasjonsrisiko i USA, sammen med generell politisk ustabilitet, kan svekke dollaren (noe man allerede har sett over tid) og legge press på de amerikanske statsobligasjonsrentene.
Avsluttende betraktninger
Frem til nå har veksten i norsk og internasjonal økonomi vært forholdsvis stabil – tross en rekke geo- og handelspolitiske sjokk. Avtagende inflasjon, bedret kjøpekraft, økte offentlige investeringer i Europa (særlig knyttet til forsvar) og tendenser til en AI-boble i USA, motvirker dempet investeringsvilje i globale verdikjeder. Utviklingen i Venezuela kan gi noe lavere oljepriser over tid, noe som typisk er positivt for global vekst, men mer negativt for Norge.
Likevel har de mange sjokkene økt utfallsrommet rundt prognosene. Usikkerhet er særlig negativt for de som skal foreta ikke-reversible realinvesteringer. Mindre internasjonal handel vil svekke produktivitetsveksten og dermed vekstevnen i økonomien over tid. Derfor er kombinasjonen av mindre handel og økt usikkerhet negativt for investeringer, vekst og velstand.
[1] Et begrep som opprinnelig stammer fra 1920-tallet.
[2] Enkelte eksperter, som den amerikanske historikeren Phillips O’Brien, mener at regimet i Venezuela har blitt styrket.
[3] Sjefen for ExxonMobil skal i et møte med det hvite hus ha kalt Venezuela uninvestable, hvilket ikke falt i god jord.
[4] I første omgang vil sentralbanken prøve støttekjøp av danskekronen.