Innlegget drøfter utviklingen i handelskrigen, TACO-trade og hvordan «The One Big Beautiful Bill Act» kan øke underskuddet på handelsbalansen i USA, uavhengig av tollpolitikken.
Trump har de siste dagene sendt tollbrev. Nylig ble det klart at tollen som legges på importvarer fra EU til USA blir 30 prosent- dersom det ikke blir enighet om en handelsavtale innen 1. august. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn satsen som ble fremvist på en stor plansje foran det hvite hus på Trumps «frigjøringsdag» i starten av april. Angivelig skal små land som Norge få vite sine tollsatser en av de nærmeste dagene.
Mens børsene og dollaren falt markert i kjølvannet av de annonserte tollsatsøkningene 2.april i år, virker det som finansmarkedene tar de nye signalene med et skuldertrekk. Isteden har «TACO Trade» («Trump Always Chickens Out») blitt et begrep, først introdusert av Financial Times journalist Robert Armstrong.
Selv om tollen ikke skulle bli som i disse brevene, vil USA trolig få de høyeste tollsatsene siden 1930-tallet. Mindre handel vil gi mer ineffektiv utnyttelse av arbeidskraften og realkapitalen. Amerikanske husholdninger vil tape mer på dyrere varer enn bedrifter i enkeltnæringer vil øke sine overskudd og staten få inn i økte tollinntekter.
Så hvordan bør land som møter økt toll fra Trump reagere?
Fordi toll fra en stor økonomi som USA vil få verdensmarkedsprisen til å falle (prisene vil stige i USA, men mindre enn den initiale toll-økningen), vil eksportbedriftene i Europa få redusert sine overskudd, samtidig som europeiske konsumenter kan merke noe lavere priser på de aktuelle varene[1]. Selv om nettoeffekten er redusert levestandard også i Europa, vil velferdstapet bli enda større dersom EU svarer med å øke sine tollsatser, siden toll er en skatt på innenlandske konsumenter.
Det er prisforskjeller mellom land som gjør handel lønnsomt og det har ikke direkte betydning hva som skaper disse forskjellene. Det kan likevel være omstillingskostnader ved å vri næringsstrukturen til nye relative priser.
Når Trump sine tollkrav er basert på selvmotsigelser, er det krevende for andre land å forholde seg til disse. På den ene siden kan store økonomier som EU svare med «samme mynt» for å skremme Trump, jf. TACO-argumentet. På den andre siden kan dette gi enda høyere tollsatser fra USA. Blir tollen tilstrekkelig høy, vil mye av handelen stoppe opp.
Trump tror USAs underskudd på handelsbalansen skyldes dårlige handelsavtaler[2], men disse gjenspeiler lav innenlandsk sparing. Handelsunderskuddet har sitt motstykke i nettoinnstrømming av utenlandsk kapital til USA.
Nothing, however, can be more absurd than this whole doctrine of the balance of trade.
Adam Smith (1776): An Inquiry Into the Nature and Causes of the Wealth of Nations.
OBBBA
Som forklart i dette innlegget kan handelsbalansen uttrykkes som:
S + (T – G) = NX + I
der S er privat sparing og T – G er nettoskatter fratrukket offentlige utgifter. Dersom den innenlandske sparingen er lavere enn realinvesteringene, I, må nettoeksporten, NX (handelsbalansen) gå i minus.
Nylig godkjente kongressen i USA «The One Big Beautiful Bill Act» (OBBBA). Denne, som blant annet inneholder store regressive skattekutt, vil ifølge modellberegninger utført av kongressens uavhengige budsjettkontor øke underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet med 2800 milliarder dollar innen 2034.
Vil Trump VIRKELIG balansere handelen?
Dersom et slikt fall i den offentlige sparingen i USA ikke skal gi større handelsunderskudd, må man se et klart hopp i privat sektors sparerate. Dette kan være problematisk i et konjunkturperspektiv, siden privat konsum utgjør rundt 70 prosent av samlet etterspørsel etter varer og tjenester i USA.
Alternativt kan spareunderskuddet minskes gjennom et fall i innenlandske investeringer. Dette kan også skape negative etterspørselsimpulser på kort sikt, men i tillegg svekke veksten i amerikansk økonomi over tid.
Det virker lite trolig at Trump skal klare å redusere handelsunderskuddet (les: spareunderskuddet) i betydelig grad, til tross for kraftige tolløkninger. Men dersom dette er noe Trump mot formodning skulle lykkes med, vil han neppe like måten det skjer på.
For det første kan Trumps stadig skiftende signaler i handelspolitikken gjøre det rasjonelt for mange som fatter investeringsbeslutninger å utsette disse.
En annen mulighet er at det voksende budsjettunderskuddet gir høyere rentenivå. Dette kan skje ved at Federal Reserve holder styringsrenten oppe for å stagge inflasjonen, men også ved at den økte statsgjelden, som øker tilbudet av statsobligasjoner, presser opp de lange rentene.
Endelig kan man få lavere handelsunderskudd hvis utenlandske investorer selger amerikansk statsgjeld i frykt for at USA vil misligholde statsgjelden eller øke inflasjonen, jf. de markedsutslagene man har sett når Trump angriper Federal Reserve. En svakere dollar kan stimulere amerikansk nettoeksport i en periode, men også presse opp rentenivået.
[1] Dette kompliseres at av mye vareproduksjon skjer i globale verdikjeder, der økte tollsatser kan «akkumuleres opp» over landegrensene.
[2] Logikken er også inkonsistent. For eksempel har Brasil fått 50 prosent toll, til tross for at USA har et handelsoverskudd med landet. Trump brukte deler av tollbrevet til å kreve at rettsaken mot tidligere president Bolsonaro avsluttes umiddelbart.