Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
Dette innlegget ser nærmere på de siste prognosene fra det internasjonale pengefondet (IMF) og drøfter effektene av koronakrisen på internasjonal handel, råoljeprisene og norsk økonomi.
De siste årene har begrepet «helikopterpenger» stadig dukket opp i den økonomiske debatten. Denne uken annonserte den britiske regjeringen og Bank of England at myndighetene midlertidig skal kunne låne direkte fra sentralbanken for å finansiere offentlige utgifter i forbindelse med covid-19 situasjonen. Dette innlegget ser nærmere på det britiske tiltaket og hvorvidt dette kan betraktes som helikopterpenger.
Arbeidsledigheten i Norge og mange andre land har steget kraftig de siste ukene som følge av tiltak for å hindre spredningen av coronaviruset. Samtidig rulles det nå ut stimulerings- og hjelpepakker man knapt har sett maken til. Dette innlegget forklarer hvordan finanspolitikken kan bidra til å hindre en dyp økonomisk krise.
Kronekursen har stupt på valutamarkedet, samtidig som Norges Bank har satt ned styringsrenten kraftig for å møte et stort tilbakeslag i norsk økonomi. Dårlig likviditet i pengemarkedet har gjort at de korte markedsrentene har falt mindre enn styringsrenten. Dette innlegget ser nærmere på den senere tids utvikling i penge- og valutamarkedene.
Spredningen av coronaviruset og tiltakene som er iverksatt for å begrense smitten, både i Norge og internasjonalt, vil på kort sikt redusere den økonomiske aktiviteten betydelig. Norges Bank har satt ned styringsrenten, tilført likviditet og kuttet den motsykliske kapitalbufferen. Regjeringen har også lagt frem krisepakker for å bidra til at levedyktige bedrifter får tilgang på nødvendig likviditet.
Realboligprisene i Norge har vært ganske stabile de siste årene. Et stort boligtilbud har hatt sitt motstykke i solid etterspørsel og høy omsetning. Effektene av coronaviruset på finansmarkedene og norsk økonomi kan slå inn i boligprisutviklingen fremover.
Coronaviruset har for alvor fått utslag i finansmarkedene. Aksjekursene og de lange rentene har falt kraftig. Mange er bekymret for en global resesjon. Hva kan de makroøkonomiske modellene fortelle om effektene av viruset og hvordan myndighetene bør respondere?
På denne tiden i fjor var strømprisene i Norge uvanlig høye. Nå er situasjonen fullstendig snudd på hodet. Mye regn og vind har gitt høy kraftproduksjon i Norden, samtidig som det milde været har ført til en klar reduksjon i strømforbruket. Innlegget drøfter utviklingen i strømprisene og virkningene på norsk økonomi i tiden fremover.
Det har blitt påvist et nytt virus i Kina som kan forårsake alvorlig sykdom. Viruset ligner SARS-utbruddet, men foreløpig er mye uvisst. Nyheten har gitt utslag i finansmarkedene og bekymring for negative effekter på verdensøkonomien. Dette innlegget ser nærmere på hvordan coronaviruset kan påvirke makroøkonomien gjennom forbrukeradferd, internasjonal handel og finansmarkedene.