Coronaviruset har for alvor fått utslag i finansmarkedene. Aksjekursene og de lange rentene har falt kraftig. Mange er bekymret for en global resesjon. Hva kan de makroøkonomiske modellene fortelle om effektene av viruset og hvordan myndighetene bør respondere?
Det har blitt påvist et nytt virus i Kina som kan forårsake alvorlig sykdom. Viruset ligner SARS-utbruddet, men foreløpig er mye uvisst. Nyheten har gitt utslag i finansmarkedene og bekymring for negative effekter på verdensøkonomien. Dette innlegget ser nærmere på hvordan coronaviruset kan påvirke makroøkonomien gjennom forbrukeradferd, internasjonal handel og finansmarkedene.
Det har blusset opp til storm i det anspente forholdet mellom USA og Iran, hvilket har ført til utslag i oljemarkedet. Hva er risikobildet og mulige konsekvenser for verdensøkonomien i 2020?
Verdensøkonomien har opplevd et ganske synkronisert fall i veksten. Særlig internasjonal handel og industrisektoren bremser aktivitetsnivået. Til tross for at veksten har avtatt, fortsetter amerikansk økonomi det lengste oppsvinget i moderne historie. I Europa er veksten svakere, men redusert sannsynlighet for en hard Brexit har fjernet noe nedsiderisiko. Neste år venter de fleste prognosemiljøene marginalt høyere vekst i Europa, mens denne faller litt i USA og Kina.
Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia har ført til et hopp i råoljeprisene. Risikopremien har økt og kan gi langtidseffekter i oljemarkedene, selv om produksjonen gradvis normaliseres. Skiferoljerevolusjonen i Nord- Amerika har gjort oljetilbudet mer elastisk og bidrar sammen med lave rentenivåer til at økte oljepriser trolig har mindre negative effekter på verdensøkonomien enn det man har sett historisk.
Amerikansk økonomi er inne i det lengste oppsvinget som er registrert. Samtidig har helningen på rentekurven blitt negativ etter et kraftig fall i langrentene så langt i år. En invertert rentekurve har historisk fungert som en ledene indikator for resesjoner. Selv om signalene fra obligasjonsmarkedet må tas alvorlig, er det forhold som skiller utviklingen fra den i forkant av tidligere tilbakeslag.
Dette innlegget drøfter den pågående handelskrigen, det politiske presset på Federal Reserve og hvorvidt Kina manipulerer sin valuta.
Alle beslutninger må fattes under usikkerhet. Når denne blir uvanlig stor, kan det oppstå negative effekter på den økonomiske aktiviteten og finansmarkedene. Det er tegn på at usikkerheten i verdensøkonomien har økt.
Dette innlegget drøfter hvordan uroen rundt Iran og skipsfarten i Persiabukta kan påvirke oljemarkedet, i en sitasjon som i utgangspunktet preges av et globalt tilbudsoverskudd som følge av svakere vekstutsikter og ledig produksjonskapasitet.
Finansmarkedene venter et rentekutt på 0,25 prosentpoeng fra den amerikanske sentralbanken ved utgangen av måneden. Dette følger en lang periode med renteøkninger og skjer til tross for at økonomien i USA går ganske bra. Det er gode grunner til at Fed kan ønske å gjennomføre et «føre-var» kutt, fremfor å være «etter-snar» hvis økonomien overrasker på nedsiden.