Finanspressen rapporterer om aksjeindekser som setter nye rekorder. Denne uken endte Hovedindeksen på Oslo Børs på 1.140 poeng, hvilket er ny toppnotering. Samme dag nådde S&P500 og NASDAQ-indeksene i USA nye rekordnivåer. Hvilken betydning har egentlig dette?
Sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og den totale vekten på varer og tjenester i bruttonasjonalproduktet (BNP), ble trolig brutt på slutten av 1970-tallet. De siste tiårene har bidraget til økonomisk aktivitet i økende grad reflektert den eksplosive veksten i vår evne til å samle og behandle informasjon. Dermed har ideer til en viss grad fortrengt fysiske volum.
Klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn har betydning for de langsiktige vekstutsiktene i verdensøkonomien og nivået på realrentene. Innlegget ser nærmere på disse sammenhengene.
Til tross for rekordhøy vekst i tredje kvartal, var aktiviteten i norsk økonomi fortsatt klart lavere enn før koronapandemien rammet. BNP-veksten var også avtagende før deler av samfunnet igjen måtte stenges ned som følge av en ny smittebølge. Likevel virker de økonomiske utsiktene å ha blitt lysere. Dette innlegget drøfter den senere tids utvikling i norsk økonomi.
Det forestående valget i USA kan få stor betydning for utviklingen i verdensøkonomien. Dette innlegget drøfter utviklingen i amerikansk økonomi og konsekvenser av Trumps politikk i de fire årene som har gått siden det overraskende valgresultatet. Hvordan vil en seier til Biden påvirke de økonomiske utsiktene?
Statistikkmyndighetene i mange land rapporterer om historiske fall i bruttonasjonalproduktet (BNP) i andre kvartal 2020. Denne uken kom det data som viste den største produksjonsnedgangen i USA siden man begynte å måle i 1947. Dette innlegget drøfter hvorfor måling av vekst og nivå for BNP kan gi misvisende inntrykk av den økonomiske og velferdsmessige utviklingen under en pandemi.
Norsk og internasjonal økonomi er inne i en lavkonjunktur. På lang sikt er det likevel trendveksten i reelt BNP som er det avgjørende for utviklingen i inntekter og konsummuligheter. De siste 15 årene har produktivitetsveksten vært lav. Dette innlegget drøfter mulige årsaker og konsekvenser.
I finanspressen og blant kommentatorer drøftes mulige konjunkturforløp med henvisning til bokstavene V, U, J, W eller L. Dette innlegget ser nærmere på disse scenarioene og forskjellen på kortsiktige konjunktursvingninger og endringer i det underliggende produksjonspotensialet i økonomien.
Koronaviruset og de tilhørende smittevernstiltakene har store konsekvenser for norsk og internasjonal økonomi. Tradisjonell konjunkturanalyse har begrenset verdi når myndighetene har satt en stopper for forbruk og produksjon for å hindre et ukontrollert virusutbrudd. Den senere tid har det kommet flere nye forskningsartikler der makromodellene tilpasses for belyse virkningene av pandemien. Dette innlegget ser nærmere på noen av disse modellene og implikasjonene for smittevernstiltak og økonomisk politikk.
2010-tallet var preget av etterdønningene fra finanskrisen i 2008. Flere av utviklingstrekkene antas likevel å speile langsiktige trender som strekker seg inn i det nye tiåret: lav BNP- vekst, lav inflasjon og lave nominelle renter. Kommer noen av disse trendene til å brytes det neste tiåret?