Mens noen har kritisert sentralbanken for å sette opp renten for mye, hevdet Norges Bank Watch denne uken at styringsrenten burde vært økt raskere gjennom fjoråret. Dette kan tyde på at pengepolitikken er rimelig avveid, for å bevare den tilliten som var en rød tråd i sentralbanksjefens årstale.
Norges Banks beslutning om å heve styringsrenten til 4,5 prosent kom overraskende på markedsaktørene, men fremstår som et viktig grep for å sikre tilliten til inflasjonsmålet.
Denne uken satte Norges Bank opp styringsrenten til 4,25 prosent. Selv om dette var i tråd med markedsforventningene, overrasket sentralbanken ved å løfte rentebanen, hvilket indikerer at styringsrenten settes opp en gang til, mest sannsynlig i desember, samt at denne deretter holdes stabil ut neste år. Det er flere årsaker til at Norges Bank legger seg på en «høy for lenger-strategi» for styringsrenten.
Ifølge et Norges Bank Staff Memo, kan man ved kostnadssjokk og valutakurssjokk oppnå høyere velferd dersom pengepolitikken og finanspolitikken trekker i hver sin retning. Innlegget ser nærmere på argumentene og drøfter når finanspolitikken bør støtte eller motvirke pengepolitikken.
Mange av verdens sentralbanker har økt styringsrentene kraftig i møte med den høyeste inflasjonen på fire tiår. Nå tror markedsaktørene at rentenivået kan være i ferd med å stabilisere seg.
Ved rentemøte i mai formidlet Norges Bank at dersom «kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli nødvendig med en høyere rente enn vi tidligere har sett for oss». Disse betingelsene er nå oppfylt. Dette tilsier at rentebanen vil bli løftet i forhold til den som ble lagt frem ved forrige Pengepolitiske Rapport i mars.
Det har vært mye offentlig debatt om målene for pengepolitikken i det siste. Mens noen mener at hensynet til arbeidsledighet må likestilles med lav inflasjon, vil andre at pengepolitikken også skal ta miljøhensyn. Pengepolitikkens oppgaver må være basert på dens muligheter og begrensninger. Det er meningsløst å gi mål som sentralbanken ikke kan påvirke.
Innlegget drøfter den siste renteøkningen til Norges Bank, de nye signalene om koblingen mellom rentebanen og kronekursen, samt hva annet banken kan gjøre for å styrke kronen.
I en rekke artikler i aftenposten og DN har økonomiprofessor Marcus Hagedorn kommet med angrep på norske makroøkonomer, Norges Bank og ikke minst sistnevntes renteøkninger. Blogginnlegget argumenterer for at kritikken er misvisende.
At Norges Bank hevet styringsrenten til 3 prosent, var i tråd med forventningene. Derimot var det usikkerhet rundt hva som ville skje med rentebanen. Mens den svake kronekursen og sterke nøkkeltall for norsk økonomi tilsa at denne skulle jekkes klart opp, førte bankuroen til at forventningene til styringsrentene ute falt markert i forkant av rentemøtet her hjemme.