Kinas betydning for global økonomi har vokset kraftig de siste tre tiårene. I dag står landet ovenfor flere utfordringer, som kan føre til et brått tilbakeslag i verdens nest største økonomi. Innlegget drøfter risikobildet og mulige konsekvenser på kort og lang sikt.
I juni var det 300 år siden den skotske filosofen og samfunnsøkonomiens far, Adam Smith ble født. Hans ideer har hatt en varig innvirkning på økonomisk tenkning og har bidratt til å forme det samfunnet vi kjenner i dag.
Det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser har kritisert regjeringens mål om å øke norsk eksport med 50 prosent innen 2030. Innlegget ser nærmere på hvorfor et slikt eksportmål kan påføre Norge et klart velferdstap.
Handels- og industribedrifter har historisk bundet mye kapital i varelager. De siste tiårene har utbredt bruk av JIT (Just-in-time)-prinsippet bidratt til at disse har falt. Med de globale råvare- og verdikjedeforstyrrelsene i kjølvannet av pandemien, er spørsmålet om man må revurdere avveiningen mellom effektivitet og stabilitet i material- og produksjonsstyringen.
Sanksjonene som USA, Europa og andre allierte har innført mot Russland har ført til en valutakrise i landet. Innlegget ser nærmere på effektene innenfor rammene av en enkel makroøkonomisk modell der det oppstår bråstopp i kapitalstrømmene.
Statistisk sentralbyrå beskriver situasjonen i norsk utenrikshandel som historisk sett helt eksepsjonell. I september hadde Norge et rekordstort overskudd på handelsbalansen med varer. Utviklingen kan ha bidratt til å styrke kronekursen.
Denne uken la EU frem et forslag om toll på varer produsert i land som ikke tar tilstrekkelige skritt for å begrense klimagassutslipp. Innlegget drøfter de samfunnsøkonomiske effektene.
Sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og den totale vekten på varer og tjenester i bruttonasjonalproduktet (BNP), ble trolig brutt på slutten av 1970-tallet. De siste tiårene har bidraget til økonomisk aktivitet i økende grad reflektert den eksplosive veksten i vår evne til å samle og behandle informasjon. Dermed har ideer til en viss grad fortrengt fysiske volum.
På julaften ble britene enige med EU om en Brexit-avtale. Kort fortalt vil man bevare tollfri handel med varer, mens tjenester møter nye handelsbarrierer. Det blir også mindre mobilitet av arbeidskraft. Avtalen er tynn, noe som innebærer at mange områder og sektorer ikke omfattes. Dermed må Storbritannia og EU fortsette forhandlinger i årene fremover. Dette innlegget ser nærmere på avtalen og de økonomiske konsekvensene.
Tidsskriftet The Economist introduserte i fjor begrepet Slowbalisation. Det er vanskelig å finne en god norsk oversettelse, men innebærer at dampen har gått ut av globaliseringsbølgen. Hva kan være årsakene til at internasjonal handel har utviklet seg svakt de siste årene og hvilke konsekvenser har dette for den økonomiske utviklingen?