Norsk økonomi utvikler seg noe bedre enn ventet. Dette har redusert sannsynligheten for et rentekutt i september. Norges Bank kommuniserer imidlertid for sjeldent med markedsaktørene, noe som bidrar til unødvendig usikkerhet og en mindre effektiv pengepolitikk når den økonomiske utviklingen avviker fra forventningene.
Den 22. september er det rentemøte i Norges Bank med fremleggelse av Pengepolitisk Rapport 2016/3. Rentebanen fra forrige rapport i juni indirekte et rentekutt fra 0,5 til 0,25 prosent ved dette hovedstyremøtet. Siden da har flere nøkkeltall kommer inn litt bedre enn ventet. BNP veksten for Fastlands- Norge tokk seg opp i andre kvartal og forbrukertilliten stiger klart. Boligprisene øker kraftig. Løpende inflasjon er midlertidig høy, mens inflasjons- og lønnsforventningene ser ut til å ha steget litt. På den andre siden har SSB kuttet sine anslag for oljeinvesteringene de neste par årene, oljeprisen har falt litt tilbake og kronekursen har styrket seg noe.
Et flertall av økonomene virker nå å tro på uendret styringsrente i september. Samtidig er det uenighet rundt dette, særlig fordi Norges Bank sin forrige rentebane klart indikerte et rentekutt. At Norges Bank sjeldent sender signaler til markedsaktørene om hvordan sentralbanken ser på de økonomiske- og pengepolitiske utsiktene, skaper usikkerhet når de økonomiske nyhetene avviker fra forventningene. Dette kan bidra til unødig stor volatilitet i finansmarkedene og gjøre pengepolitikken mindre effektiv i å nå sine mål.
Norges Bank sine pengepolitiske rapporter er svært detaljerte, og inneholder blant annet prognoser for inflasjon, produksjonsgap og styringsrenten. I tillegg publiseres et «renteregnskap», der de ulike forholdene som har endret rentebanen siden forrige rapport blir synliggjort kvantitativt. Det er imidlertid kun på de seks årlige rentemøtene at sentralbanken kommuniserer nye vurderinger. Dette står i kontrakt til flere internasjonale sentralbanker, deriblant Sveriges Riksbank og Federal Reserve i USA, som også sender signaler i foredrag og uttalelser.
De siste tiårene har sentralbanker gått bort fra den tidligere oppfatningen at en renteendring har størst effekt når den kommer overraskende. Den amerikanske økonomen Michael Woodford er regnet som en verdensledende forsker på pengepolitikk og fremhever at påvirkningen av forventninger er pengepolitikkens fremste utfordring under inflasjonsstyring. Dette skyldes at mange av de økonomiske variablene som er avgjørende for pengepolitikken, i stor grad bestemmes av aktørens forventninger til fremtiden. For eksempel påvirkes ikke bare kronekursen av dagens rentedifferanse ovenfor utlandet, men også av forventningene til fremtidige rentedifferanser.
I en teoretisk økonomi kunne man tenke seg at Norges Bank var så tydelig i sin kommunikasjon at aktørene «internaliserte» det pengepolitiske reaksjonsmønster fullt ut. Hvis inflasjonen kom inn lavere enn forventet, ville aktørene straks nedjustert sine renteforventninger og kronekursen ville svekket seg. Slik ville Norges Bank kunne nå sine mål med begrenset virkemiddelbruk. Selv om det er velkjent hvordan pengepolitikken reagerer på enkeltnyheter, viser erfaringene at sentralbanken vekter ulike hensyn forskjellig over tid.
I Norges Bank sin forrige Pengepolitiske Rapport fra juni (PPR 16/2) ble inflasjonen anslått til å falle klart fra dagens høye nivå, til under 2 prosent ved utgangen av 2019. Samtidig ble ressursutnyttelsen i økonomien, målt ved produksjonsgapet, anslått til å være lavere enn et normalt nivå gjennom prognoseperioden. Likevel ble renten anslått å bunne ut på 0,25 prosent, til tross for at en rentebane nær 0 gjennom prognoseperioden ville gitt en inflasjon nærmere målet på 2,5 prosent og en mer normal ressursutnyttelse. Dette skyldes at Norges Bank tilla risikoen for finansiell ustabilitet vekt – en risiko som har blitt synliggjort gjennom den senere tids sterke boligprisvekst. Usikkerhet knyttet til hvordan Norges Bank løpende avveier finansiell stabilitet mot tradisjonell inflasjonsmålstyring er blant de forholdene som gjør det nødvendig for sentralbanken å kommunisere mer hyppig.
Sterkere økonomiske nøkkeltall og høy boligprisvekst burde tilsi at styringsrenten blir holdt uendret i september, gitt de avveiningene Norges Bank kommuniserte i juni og at det ikke kommer negative overraskelser frem til rentemøtet. Men økonomene er usikre, siden sannsynligheten for rentekutt ble anslått som høy og avveiningene mellom tradisjonell inflasjonsmålstyring og andre hensyn har variert over tid. En mer aktiv kommunikasjon fra Norges Bank ville gitt mindre usikkerhet og dermed en mer effektiv pengepolitikk.