Nobelprisen i økonomi gikk i år til Oliver Hart og Bengt Holmström for deres bidrag til utviklingen av økonomisk kontraktsteori. Dette innlegget ser nærmere på hva som menes med kontraktsteori og hvorfor den har så stor betydning for et bredt spekter av økonomiske spørsmål.
Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel handler i år om insentiver, skjevfordelt informasjon og langsiktige forretningsrelasjoner. Forskningen til økonomene Oliver Hart og Bengt Holmström har en rekke praktiske anvendelser- alt fra prestasjonsavlønning, forholdet mellom politikere og velgere, til optimale selskapsstrukturer.
De fleste økonomiske forhold baserer seg på kontrakter- enten eksplisitt eller implisitt. Disse skal sikre at partene i en transaksjon holder seg til det som er avtalt. Økonomisk kontraktsteori handler ikke om juss, men om insentiver og adferd.
Den underliggende problemstillingen i kontraktsteori kan forklares med utgangspunkt i det såkalte prinsipal-agent-problemet. Dette oppstår når en agent, for eksempel administrerende direktør i et selskap, tar beslutninger på vegne av en prinsipal, for eksempel selskapets eier, men der disse ikke har sammenfallende målsetninger og der agenten (adm.direktør) sitter på informasjon som prinsipalen (eieren) ikke har. Prinsipal-agent-teori handler om hvordan prinsipalen kan utforme en kontrakt som sikrer at det er i agentens egeninteresse å gjøre som prinsipalen vil. Variabel prestasjonslønn og andre bonusordninger, som opsjoner, kan være virkemidler som bidrar til dette.
En sentral innsikt er at slik prestasjonsavlønning må basere seg på forhold som agenten faktisk har mulighet til å påvirke og som er forenelig med prinsipalens langsiktige interesser. Hvis ledelsens lønnsavtale er knytte til utviklingen i selskapets aksjekurs det siste året, men denne også er påvirkes av eksterne forhold som konjunkturer, råvarepriser osv., har eierne ingen garanti for at bonusen gjenspeiler ledelsens reelle bidrag til resultatet. I et slikt tilfelle vil det være bedre å basere ledelsens bonus på et resultat som måles relativt til et gjennomsnitt i bransjen. Og hva hvis noen oppgaver er enkle å måle og dermed inkludere i prestasjonskontrakten, mens andre viktige forhold ikke er observerbare? Da kan prestasjonslønninger medføre at det fokuseres for mye på de målbare oppgavene og for lite på andre viktige forhold, slik at man oppnår et bedre resultat ved utelukkende å betale fastlønn.
Et annet viktig område innenfor økonomisk kontraktsteori er såkalte ufullstendige kontrakter. Dette dreier seg om at det etter kontraktsinngåelsen kan inntreffe en rekke hendelser som det ikke var mulig å forutse under forhandlingene, og som derfor ikke er inkludert i avtaleteksten. I en slik situasjon er det en risiko for at partene ikke vil bli enige, og dette kan føre til uheldige økonomiske utfall. Dermed må kontrakten spesifisere hvem som skal ha beslutningsmyndighet i en slik situasjon. Siden en slik forhandlingsmakt kan svekke insentivene til motparten, eksempelvis når det gjelder å foreta nye investeringer, kan fordeling av beslutningsmakt være et alternativ til resultatavlønning.
Dette kan illustreres ved et konkret eksempel: Anta at en innovatør (som en gründer) trenger en spesiell maskin og en distribusjonskanal for å lansere et produkt. Hvem skal eie maskinen og distribusjonskanalen? Siden innovasjon vil være den aktiviteten som er vanskeligst å spesifisere i en kontrakt på forhånd, bør gründeren eie alle eiendelene – selv om vedkommende mangler kompetanse når det gjelder produksjon og distribusjon. Verdiskapningen blir størst hvis den parten som har mest innflytelse på investeringene, også har de største eierandelene i prosjektet.
Hvis du vil lese mer om arbeidene til Hart og Holmström, publiserer nobelkomiteen hvert år en god del bakgrunnsinformasjon: her er linken til en populærøkonomisk versjon.