Delingsøkonomi har blitt et moteord som stadig går igjen i den offentlige debatten. Delingen av varer og tjenester drives av ny teknologi som i det lange løp kan gi økt produktivitet og reallønninger. Samtidig kan man få en endring av forbruksmønsteret, der mer av inntektene går til å kjøpe tjenester fremfor varige forbruksgoder. Delingsøkonomien kan presse frem nytenkning rundt organiseringen av arbeidsmarkedet. Videre kan man få en vridning av inntektsfordelingen, ved at eierne av de teknologiske plattformene får en større andel av verdiskapningen. De politiske svarene må ikke bare avveie hensynet til effektivitet og jevn inntektsfordeling, men må også ta hensyn til behovet for koordinert politikkutforming over landegrensene.
Debatten om delingsøkonomien gir foreløpig flere spørsmål enn svar. For noen symboliserer begrepet et brudd med det såkalte «bruk og kast samfunnet» og starten på en mer «bærekraftig utvikling», der varer skal deles istedenfor å kjøpes. Noen ser for seg en økonomi med yrende entreprenørskap og nye arbeidsplasser. Andre assosierer begrepet med usikkerhet knyttet til ny teknologi som gjør organiseringen av arbeidslivet mindre forutsigbart. Dette innlegget forsøker å analysere noen samfunnsøkonomiske konsekvenser av en tenkt utvikling der delingsøkonomien får stadig større betydning. Om dette faktisk vil skje, er selvfølgelig et åpent spørsmål.
Det har blitt påpekt at begrepet delingsøkonomi egentlig er ganske misvisende, og at ordet formidlingsøkonomi kan være mer dekkende. Det som kjennetegner delingsøkonomiselskapene er at de koordinerer kjøp og salg av tjenester eller produktleie gjennom internettbaserte plattformer. Disse bedriftene tjener penger på å ta en liten andel av beløpet det omsettes for. Gjennom slike plattformer kan folk leie (ut) det meste, f.eks. en gressklipper, transport, overnatting eller noen til å lufte hunden. Og dette trenger ikke begrense seg til privatpersoner: bedrifter kan leie ledige kontorlokale eller ubenyttete maskiner.
Når denne typen virksomhet har blomstret opp, har det selvfølgelig å gjøre med tilgangen til nye digitale plattformer. Disse bidrar på særlig to måter:
- For det første ved å redusere transaksjonskostnadene – dvs. ta ned ressursbruken knytte til å finne produkter, vurdere disse og betale i etterkant. Dermed åpnes det opp for å dele varer og tjenester i et langt større omfang enn tidligere.
- For det andre ved å etablere mekanismer for å sikre tillitt mellom aktørene. Denne oppstår ikke nødvendigvis fordi man stoler på de som formidler tjenesten, men fordi man har kontant med tidligere brukere via formidlingsplattformer eller sosiale medier.
Smarttelefoner med GPS lar folk se hvor den nærmeste bilen til utleie er parkert, sosiale medier gjør at man kan bygge tillit mellom aktørene, mens nettbaserte betalingssystemer håndterer fakturering og betaling.
Delingsøkonomien har noen klare fordeler, spesielt for forbrukerne. Mange tjenester blir billigere og lettere tilgjengelig. Folk kan også tjene penger på eiendeler de selv ikke benytter i en periode. I tillegg er det miljømessige gevinster. Å leie en bil, istedenfor å kjøpe en ny og la den stå ubenyttet over lengre tid, betyr at samfunnet bruker mindre ressurser på å produsere biler.
Men vil husholdningene egentlig forbruke mindre i fremtiden, eller bare organisere konsumet på en annen måte? Vil arbeidsplasser stå i fare eller vil det skapes mange nye jobber? Og hvordan blir inntektsfordelingen i samfunnet påvirket?
Delingsøkonomien drives av teknologiske fremskritt, og slike vil typisk gi seg utslag i større produktivitet og et høyere nivå på produksjon og reallønninger over tid. I tillegg kan det oppstå økt priskonkurranse som følge av mange små tjenestetilbydere. Dette øker lønnens kjøpekraft og fører til at bedrifter i mindre grad begrenser produksjonen og sysselsettingen for å holde høy pris i forhold til grensekostnad. Dette kan trekke i retning av både høyere reallønninger og lavere strukturell arbeidsledighet. Nå vil trolig noe av en reallønnsøkning hentes ut i fritid, hvilket reduserer arbeidstilbudet og demper produksjonsøkningen. Likevel er det grunn til å tro på fortsatt vekst i reallønninger, produksjon og forbruk i årene fremover.
Delingsøkonomien kan imidlertid påvirke sammensettingen av forbruket. Det ligger i delingsøkonomiens vesen at mer av inntektene går til å kjøpe tjenester, mens folk i større grad går sammen om å kjøpe varige forbruksgoder og kapitalvarer. I en delingsøkonomi vil tilgang være viktigere enn eierskap.
Vridninger i etterspørselsmønsteret vil også føre til at noen typer arbeidsplasser går tapt, mens andre oppstår. I Norge har man en rekke rettigheter knyttet opp til arbeidsforholdet, som pensjon, sykepenger, oppsigelsesvern osv. I en ren delingsøkonomi er mange av disse spørsmålene enten uavklart eller ikke eksisterende. Det er et komplisert politisk spørsmål, med økonomiske konsekvenser, hvordan regelverket skal utformes slik at man avveier hensynet til et sosialt sikkerhetsnett mot tilstrekkelig fleksibilitet i et fremtidsrettet arbeidsmarked.
I den forbindelse er det også en mulighet for at man får en endring i inntektsfordelingen i samfunnet. En større andel av verdiskapningen kan tilfalle de som eier de teknologiske plattformene der tjenester og produkter formidles. Et nærliggende eksempel er såkalte «nettverkseffekter» der delingstjenestens verdi for en kjøper eller selger avhengig av hvor mange andre som også benytter seg av samme plattform. Hvis alle som ønsker å leie et overnattingsrom (eller har rom til leie) foretrekker å benytte en spesiell nettside, vil dette kunne skape en utvikling i retning av monopol. Eierne av en slik plattform vil da kunne hente ut høy profitt som følge av markedsmakt.
Siden de digitale delingsplattformene ofte er utviklet av internasjonale programvareselskaper, krever offentlige inngrep i markedene, som konkurransepolitikk og skattepolitikk, at det samarbeides på tvers av landegrensene. Dette gjør ikke politikkutfordringene mindre.
Den nye teknologien gjør at delingsøkonomien trolig har kommet for å bli. Det er likevel usikkert hvor stor betydning dette faktisk vil ha for arbeidsmarkedet og folks hverdag mer generelt. Har du synspunkter på delingsøkonomien, så del gjerne disse i kommentarfeltet!