Tidligere har konflikter i Midtøsten fått oljeprisen til å skyte i været. Nå brer krigen mellom Israel og Hamas seg, mens tank- og containerskip forlater Rødehavet. Likevel har råoljeprisen knapt steget siden årsskiftet. Innlegget drøfter utviklingen i oljemarkedet.
Russland-Ukraina-krisen påvirker oljemarkedene, der prisen på lett råolje, Brent Spot, har steget med nesten 13 prosent den siste måneden, til over 90 dollar fatet. Etter at oljeprisene kollapset tidlig under koronapandemien, som følge av mindre etterspørsel etter drivstoff, har disse blitt mer enn tredoblet. Innlegget drøfter utviklingen i oljemarkedet og mulige effekter på norsk og internasjonal økonomi.
Klimaendringene får stor oppmerksomhet i valgkampen. Et kontroversielt tema er om man av miljøhensyn bør sette en sluttdato for norsk oljeutvinning. Selv om dette kunne stimulere annen konkurranseutsatt virksomhet, er miljøeffektene uklare.
Det internasjonale oljemarkedet ble kraftig preget av koronapandemien for rundt et år tilbake, med et regelrett sammenbrudd i petroleumsetterspørselen. Så langt i 2021 har råoljeprisen steget til nesten 70 dollar fatet. Et fall i oljetilbudet og forventninger om et økonomisk oppsving har drevet utviklingen. Hva er utsiktene fremover?
Den senere tids oljeprisbevegelser mangler sidestykke i historisk sammenheng. Den 20. april falt prisen på amerikansk lettolje, West Texas Intermediate, til minus 37,63 dollar fatet. Prisutviklingen i oljemarkedene preges av kollaps i den globale etterspørselen, men er også påvirket av spekulasjon.
Det har blusset opp til storm i det anspente forholdet mellom USA og Iran, hvilket har ført til utslag i oljemarkedet. Hva er risikobildet og mulige konsekvenser for verdensøkonomien i 2020?
Angrepet på oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia har ført til et hopp i råoljeprisene. Risikopremien har økt og kan gi langtidseffekter i oljemarkedene, selv om produksjonen gradvis normaliseres. Skiferoljerevolusjonen i Nord- Amerika har gjort oljetilbudet mer elastisk og bidrar sammen med lave rentenivåer til at økte oljepriser trolig har mindre negative effekter på verdensøkonomien enn det man har sett historisk.
Dette innlegget drøfter hvordan uroen rundt Iran og skipsfarten i Persiabukta kan påvirke oljemarkedet, i en sitasjon som i utgangspunktet preges av et globalt tilbudsoverskudd som følge av svakere vekstutsikter og ledig produksjonskapasitet.
Stortinget skal snart stemme over regjeringens forslag til ny sentralbanklov. Et av elementene i lovforslaget er at Statens Pensjonsfond Utland (SPU), eller oljefondet, bare skal kunne investere i utenlandske verdipapirer. Dette er i tråd med etablert praksis, men har også skapt debatt. Regjeringens forslag til en ny og modernisert sentralbanklov… Read more »
Tidligere denne måneden besluttet regjeringen at Oljefondet skal kvitte seg med aksjer i oljeselskaper som kun driver med leting og produksjon. Dette er logisk, men har liten praktisk betydning. Olje og naturgass er ikke-fornybare naturressurser og en del av Norges nasjonalformue. Petroleumsformuen kan defineres som summen av oljefondet og nåverdien… Read more »