I Norge og internasjonalt har det vært diskutert om og i hvilken grad selskaper har økt sine marginer og dermed bidratt til perioden med høy inflasjon. Innlegget ser nærmere på argumentene og noen av analysene som foreligger så langt.
I juni var det 300 år siden den skotske filosofen og samfunnsøkonomiens far, Adam Smith ble født. Hans ideer har hatt en varig innvirkning på økonomisk tenkning og har bidratt til å forme det samfunnet vi kjenner i dag.
Prisene på elektronikk har falt kraftig over flere tiår. Dette innlegget diskuterer de ulike drivkreftene bak utviklingen og spør om de største prisfallene nå ligger bak oss.
I det siste har strømprisene steget ytterligere og det er igangsatt eller varslet nye virkemidler fra regjeringen. I tillegg har flere politiske partier og interesseorganisasjoner kommet på banen med forslag til tiltak for å håndtere situasjonen. Innlegget analyserer noen av disse.
Korrelasjon mellom to variable er ikke bevis på årsakssammenheng. Innlegget forklarer hvordan årets nobelprisvinnere i økonomi har gitt ny innsikt om arbeidsmarkedet og andre viktige samfunnsspørsmål gjennom bruk av naturlige eksperimenter.
Få priser i Norge får mer oppmerksomhet enn strømprisene. Disse har økt kraftig fra 2020, da strømprisene var historisk lave, og fått stor oppmerksomhet i pressen og den politiske debatten. Blant partiene som forhandler om å danne regjering, har det kommet forslag om tiltak for å håndtere en situasjon med høye strømpriser til vinteren. Innlegget ser nærmere på utviklingen i kraftmarkedet og hvilke effekter slike virkemidler vil kunne ha på strømprisen.
Denne uken la EU frem et forslag om toll på varer produsert i land som ikke tar tilstrekkelige skritt for å begrense klimagassutslipp. Innlegget drøfter de samfunnsøkonomiske effektene.
Etter at myndighetene varslet at det kan komme anbefaling om bruk av munnbind i kollektivtrafikken, har mange reagert på at prisene har steget kraftig. Noen krever offentlige reguleringer som et pristak eller munnbind på «blå resept». Dette innlegget argumenterer for at pristak alene er en dårlig løsning, men at myndighetene bør subsidiere smittevernsutstyr.
Er inflasjonen i Norge høy eller lav? Selv under normale omstendigheter er det vanskelig å måle den generelle prisveksten helt presist. Koronapandemien har økt disse måleproblemene. Dette skjer både ved at prisene på tjenester blir utilgjengelige, men også ved at pandemien har utløst brå og store omveltninger i forbruksmønsteret.
Det har fått oppmerksomhet at Luxembourg fra mars blir det første landet i verden til å innføre «gratis» (eller fullstendig skattefinansiert) kollektivtransport. Hensikten skal være å få ned bilbruken og bidra til reduserte klimagassutslipp. I hvilken grad er dette overførbart til Norge og en samfunnsøkonomisk fornuftig politikk?