Bitcoinboblen

Bitcoin har så langt vært en god investering for de som kastet seg på spekulasjonsbølgen, men vil ikke kunne fylle den forespeilede rollen som valuta. Kryptovalutaen fremstår som et ekstremt eksempel på en prisboble.

I et innlegg på Økonomiske Blikk i mai ble det gitt en gjennomgang av de økonomiske spørsmålene knyttet til kryptovalutaen Bitcoin. Siden den gang har kursoppgangen eksplodert og fremstår nå som et klassisk eksempel på en spekulasjonsdrevet boble.

Nylig passerte prisen på en Bitcoin 10.000 amerikanske dollar, etter å ha steget nesten 60 prosent på en måned. CNBC melder at det aldri tidligere har vært registrert flere googlesøk på setningen «buy bitcoin with credit card», mens dommedagsprofetene i USA angivelig bytter ut gull med Bitcoin. Mye tyder på at den voldsomme kursappresieringen drives av selvforsterkende forventninger, der stadig nye prisrekorder tiltrekker seg mediaoppmerksomhet, som igjen øker interessen for Bitcoin- fenomenet.

Det er trolig mange ulike årsaker til at folk velger å investere i Bitcoin. Fenomenet kjennetegnes av mystikken rundt den ukjente skaperen Satoshi Nakamoto, stor skepsis til sentralbanker, ispedd en (misforstått) frykt for hyperinflasjon, stor tro på en betalingsteknologisk revolusjon og et generelt ønske om å kaste seg på spekulasjonsbølgen mens det fortsatt er penger å hente.

De fleste husker IT-boblen på slutten av 1990- tallet, der internett og ny teknologi skulle løfte produktivitetsveksten og aksjekursene inn i himmel. Nå vet man at dette var en boble og produktivitetsveksten isteden falt kraftig etter årtusenskiftet. I dag mener noen at blokkjedeteknologien bak Bitcoin og de konkurrerende kryptovalutaene vil føre til fundamentale endringer i pengesystemet, og at dette kan forsvare kursoppgangen. Det finnes imidlertid en rekke innsigelser. Folk har allerede et bredt spekter av elektroniske betalingsmuligheter. Det argumenteres med lave transaksjonskostnader og anonymitet, men hovedproblemet er at Bitcoin er konstruert på en måte som gjør den uegnet som valuta. I tillegg vet man at mange sentralbanker allerede ser på mulighetene for å innføre e-kontanter i lokal valuta basert på tilsvarende blokkjedeteknologi.

En valuta skal fylle rollen som betalingsmiddel, verdimåler og spareenhet. Dette forutsetter at pengeverdien er forholdsvis stabil. I alle land er det pengepolitikkens primære oppgave å sikre prisstabilitet. Siden tilbudet av Bitcoin er forhåndsdefinert, mens den fremtidige etterspørselen er ukjent, finnes det ingen mekanisme som sikrer Bitcoin den stabiliteten som kjennetegner velfungerende valutaer.

Figur 1 viser markedsprisen på Bitcoin (målt i US dollar) fra 2010 og frem til i dag. Kursoppgangen i 2017 er ekstrem. Som det fremkommer føyer det siste kursbykset seg inn i et mønster der voldsom kursoppgang typisk etterfølges av bråe fall, men der den underliggende trenden minner om eksponentiell vekst.

Figur 1: Prisutvikling for Bitcoin. Kilde: data.bitcoinity.org

Figur 2 viser en korrelasjonsmatrise for daglige prisbevegelser i gull, råolje, euro, sveitserfranc, japanske yen og bitcoin (alle målt mot US dollar) for perioden 30.november 2012 – 28.november 2017. Bitcoin sine daglige verdisvingninger fremstår nærmest fullstendig ukorrelert med etablerte valutaer og råvarer, noe som gjør det vanskelig for investorene å sikre seg mot den store valutakursrisikoen.

Figur 2: Korrelasjonsmatrise for daglige prisbevegelser i gull, råolje, euro, sveitserfranc, japanske yen og bitcoin (alt målt i US dollar). 30.november 2012 – 28.november 2017. Kilder: data.bitcoinity.org, fred.stlouisfed.org og egne beregninger.

Når Bitcoin svinger voldsomt i verdi, vil forhandlere som aksepterer denne betalingsmåten stadig måtte endre prisene – noe som er kostbart for næringslivet (menykostnader) og forvirrende for forbrukerne. I tillegg vil de med inntekter eller formue i Bitcoin bære en betydelig valutakursrisiko. Noen ser kanskje for seg at alle transaksjoner kan gjøres opp i kryptovaluta (i en form for parallelløkonomi), men glemmer da at man fortsatt har en lovpålagt regnskaps- og skatteplikt i lokal valuta. Endelig finnes det alvorlige sikkerhetsutfordringer knyttet til kryptovalutaer, der brukere kan bli hacket og frastjålet verdier. I praksis har da heller ikke Bitcoin fått stor utbredelse i handelen med varer og tjenester. Mesteparten av denne kryptovalutaen trekkes ut av omløp og hamstres av en liten gruppe investorer i påvente av ny kursstigning.

Dette gjør Bitcoin mer til en spekulativ investering enn et realistisk alternativ til eksisterende valutaer.

Relaterte innlegg:

Er Bitcoin fremtiden eller en digital pengeboble?

E-penger

 

Kategorier

2 thoughts on “Bitcoinboblen

  1. Aksjebloggeren

    Takk for et godt og informativt innlegg om Bitcoin. Jeg har selv en naturlig iboende skepsis og deler mange av dine tanker her om hvordan dette virker mer drevet opp av spekulasjon og forventning om videre driv opp. Har skrevet litt om det i siste innlegg: https://aksjebloggen.com/investere-i-bitcoin/

    Hva tenker du om at eventuelle andre store aktører kan komme på banen med sin egen kryptovaluta? Type Amazon, Google, Facebook, Apple eller lignende. Tror du noen av dem vil snuse på noe sånt i kombinasjon med at de vil stadig ser mer på integrerte betalingsløsninger på sine plattformer.

    Reply
  2. okonomi Post author

    Takk for kommentaren.
    Kryptoteknologi har nok en fremtid, for eksempel i form av offentlige løsninger som en ny type «kontanter» der papir byttes ut med programkode. Nylig kunne man lese at TINE tester ut kryptoteknologi til deling av data.
    Å utstede valuta kan ha store økonomiske fordeler. Jeg tror likevel at de store internettaktørene vil være tilbakeholdene med egne kryptovalutaer – fordi dette er en så sentral samfunnsfunksjon at myndighetene kan gripe inn med reguleringer eller forbud.

    Reply

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *